Stoler mer på staten enn på naboen

Innvandreres tillit til viktige samfunnsinstitusjoner er høy, mens tilliten til medmennesker er lavere enn i befolkningen som helhet, viser den ferske levekårsundersøkelsen blant innvandrere i Norge fra SSB.

Mange av innvandrerne føler sterk tilhørighet både til Norge og til landet de opprinnelig kom fra, viser den. Tilhørigheten til Norge øker imidlertid jo lengre de bor i Norge, og over halvparten av de som deltok i undersøkelsen sier de ønsker å bli boende i Norge i fremtiden. Tilhørigheten til opprinnelseslandet synker tilsvarende med tiden.

Halvparten av det representative utvalget på knapt 4.500 innvandrere fra tolv land og drøyt 1000 norskfødte med innvandrerforeldre fra fire land har svart at de føler stor tilhørighet til Norge, og i snitt opplever innvandrere større tilhørighet til Norge enn til det landet de opprinnelig kom fra.

– Det er tydeligst for dem fra Iran, Afghanistan, Vietnam og Irak. Vi finner heller ingen motsetning mellom samtidig å føle tilhørighet til landet de opprinnelig kom fra og til Norge, sier Kjersti Stabell Wiggen, som er prosjektleder for undersøkelsen.

Tillit til institusjoner

De nordiske landene skiller seg ut og kjennetegnes av en høy grad av tillit til institusjoner og styringssystemer.

Tilliten til det politiske systemet, rettsvesenet og politiet er like høy eller høyere blant innvandrere enn i befolkningen generelt, ifølge SSB-undersøkelsen.

– Innvandrere uttrykker høyere tillit til det politiske systemet enn befolkningen som helhet. Vi ser at det særlig er innvandrere som er kommet til Norge fra Eritrea, Afghanistan, Irak og Somalia som har høyest tillit, sier Wiggen.

På spørsmål om tillit til andre mennesker, oppgir innvandrerne i denne undersøkelsen derimot lavere tillit enn det som er tilfellet i befolkningen som helhet.

«Verken i befolkningen eller blant innvandrerne vil flertallet tolerere rasisme, hån av religion og/eller mobbing/trakassering i ytringsfrihetens navn. Som i befolkningen som helhet, gir også majoriteten av innvandrerne støtte til utsagn om at yrkesaktive kvinner er like gode mødre som hjemmeværende kvinner,» heter det i undersøkelsen.