Synspunkt

I hele OECD-området har resultatene fra de såkalte PISA-testene blitt dårligere etter pandemien. I Norge har elevene gjort det enda dårligere sammenlignet med før pandemien enn andre steder. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad | NTB

Synspunkt | Økt bekymring etter pandemien: Slik kan vi revitalisere norsk skole

Skolen ser ut til å være i trøbbel etter pandemien. Kjedsomhet forårsaker mye av problemet. Der kan kompetansebasert undervisning hjelpe, og så får vi en hyggelig bi-effekt på kjøpet, skriver Camilla Tepfers.

Publisert Sist oppdatert

­

Camilla AC Tepfers skriver om innovasjon og teknologi i Dagens Perspektiv. Tepfers er gründer og partner i inFuture, og har mer enn 25 års erfaring som rådgiver, innovasjonsdirektør, fagbokforfatter og foredragsholder. Tepfers er sivilingeniør fra NTNU, og bygget opp og ledet innovasjonssatsingen i DNB før hun var med og etablerte inFuture i 2008. Foto inFuture

SYNSPUNKT. De har kommet tett den siste tiden, de bekymringsverdige rapportene om norsk skole. Både forutsetningene for læring, og læringen i seg selv, ser ut til å bli dårligere. Drøye 20 år etter Norge fikk sitt PISA-sjokk i 2000, er vi omtrent tilbake til start. Etter pandemien har PISA-scoren falt i de fleste land. I snitt har matte-scoren falt med 15 poeng for OECD-landene. Det forstår vi er mye når 20 poeng grovt tilsvarer et helt år med læring.

I Norge falt mattescoren med over 30 poeng. Samtidig har en rekke artikler vist hvordan uro og bråk i klasserommet har avansert til grove trusler og vold fra elever mot lærere. Aftenposten rapporterer om ansatte i Oslo-skolen som har meldt inn over 23.000 volds- og trusselhendelser i årene 2017–22.

Kjedsomhet som problemskaper

Det er selvsagt ingen enkeltgrunn til dårlig læring, bråk og vold i skolen. Årsakene er sammensatte og handler om mer enn det som foregår i klasserommet. Ser vi spesifikt på selve undervisningen, seiler likevel kjedsomhet opp som en viktig forklaringsvariabel. En anonym mor skriver i Aftenposten om sin sønn. Han har kommet med grove trusler mot sin lærer. Moren forklarer at sønnen er evnerik. Han kjeder seg, og da finner han på «bøll». I en nyere studie har sveitsiske og tyske forskere sett på hvordan kjedsomhet forstyrrer både motivasjon for og læring av matematikk. Kjedsomhet er det motsatte av flyt, og det kommer av at utfordringen enten er for liten eller for stor.

Særlig ødeleggende for matematikklæringen er for store utfordringer. Det er ikke noen enkel oppgave for læreren å gi god undervisning til alle, når noen kjeder seg fordi det er for lett, og andre fordi det er for vanskelig – særlig ikke hvis noen av disse dessuten lager «bøll».

Kompetansebasert undervisning

Kompetansebasert undervisning (competency based education, CBE) skiller seg primært fra vanlig undervisning ved at det er elevens individuelle læring som bestemmer fremdriften. Fra at et fast antall timer settes av til å undervise en gitt del av pensum, avgjøres progresjonen av hvor godt temaet mestres av den enkelte. Elevens svar på en oppgave kan påvirke hva de ser neste gang, både i form av vanskelighetsgrad på spørsmål og typen innhold de mottar. Læringsmålene holdes fast, men tid og undervisningsmetode varierer. Det bidrar i sin tur til å redusere kjedsomhet, både om den er utløst av at læringsutfordringen er for liten eller for stor. Individuell tilrettelegging av undervisningen er et mål allerede i skolen, men ikke lett å få til i praksis.

Det er ikke noen enkel oppgave for læreren å gi god undervisning til alle, når noen kjeder seg fordi det er for lett, og andre fordi det er for vanskelig

Forutsetter gode verktøy

For det første bør undervisningsmateriellet tillate ulike læringsstiler. Noen lærer best av lesing, mens andre får mer ut av visuelle fremstillinger, og atter andre forstår mer ved hjelp av levende bilder eller simuleringer av den virkelige verden. For det andre bør det anvendes varierte og kreative måter for elevene å demonstrere mestring. Det kan være vurderinger i sanntid, ved hjelp av quizer eller tilbakemeldinger fra lærerne der og da, eller interaktive aktiviteter som lar elevene anvende det de har lært i en praktisk sammenheng. Det kan være digitale porteføljer, hvor elevens ferdigheter og kunnskap samles over tid, eller selvrefleksjonsoppgaver. Det kan også være evalueringer forut for undervisning, slik at eleven kan godskrives det hun allerede vet.For det tredje bør læreren ha god støtte i datadrevet innsikt. Det vil si digital analyse av hvordan læringen for den enkelte utvikler seg, med tilhørende anbefalinger om egnet læringsinnhold og -stil for at eleven best mulig kan mestre læringsmålene. Denne datadrevne innsikten støtter læreren i det daglige. Ved hjelp av kunstig intelligens kan dessuten data om innhold i, form på og resultater av undervisningen på tvers av elevmassen gi lærerne ny kunnskap om hvilken pedagogikk som lykkes best overfor ulike elever.

Respons på nye samfunnsbehov

For eksempel løftes det frem av Europakommisjonen, MIT Teaching Systems Lab og av Bill and Melinda Gates Foundation. Det er gjort flere studier av CBE og lignende metoder med individuelt tilpasset undervisning og -fremdrift. Studiene viser signifikant positive effekter på både engasjement og læringsutbytte, når CBE er implementert riktig. I tillegg viser det seg at CBE gir en hyggelig bi-effekt, ifølge resultatene fra University Smart Learning-prosjektet. Det konkluderer med at denne typen digitalt støttet undervisning fremmer såkalte høyere ordens tenkeferdigheter (higher order thinking skills, HOTS). Det er ferdigheter som omfatter å analysere, evaluere, syntetisere og skape. HOTS innebærer å anvende kunnskap og forståelse i nye eller ukjente situasjoner, kritisk og kreativ tenkning, løsning av komplekse problemer, beslutningstaking og forståelse av sammenhenger mellom ulike konsepter.

For det første bør undervisningsmateriellet tillate ulike læringsstiler. Noen lærer best av lesing, mens andre får mer ut av visuelle fremstillinger

Den hyggelige bi-effekten

Høyere ordens tenkeferdigheter fremstår som det forjettede land for våre unge, lovende som helstøpte individer etter mange års skolegang. Det gjelder i så stor grad at flere skoleeiere nå utvikler «avgangselevens portrett». Det må ikke forveksles med elevfotografier.Portrettene er utfyllende kompetanseprofiler som er målet for avgangselever endt skolegang. Poenget er nettopp å vektlegge HOTS, og ikke bare enkeltfag. En lang rekke stater i USA har utviklet slike portretter som et mål på hva deres elever skal kunne når de går ut av videregående skole. South Carolina var en av statene som var tidligst ute. Hos dem er profilen delt i tre typer kompetanser; kunnskap, ferdigheter og egenskaper. Innen ferdigheter er det kreativitet og innovasjon, kritisk tenkning og problemløsning, samarbeid og teamarbeid, kommunikasjon, informasjon og mediekompetanse som gjelder. I portrettet er det følgende egenskaper som er beskrives: Integritet, selvledelse, globalt perspektiv, utholdenhet, arbeidsmoral og mellommenneskelige ferdigheter. Skolene er også utstyrt med veiledning og verktøy for å undervise i og evaluere elevene på disse kompetansene. Undervisningsmetoden det legges opp til er CBE.

Etter pandemien ser både læringsutbyttet og undervisningsforholdene ut å ha blitt svakere i skolen. Årsakene er mange, men kjedsomhet spiller en sentral rolle. Vi hverken kan eller bør få all kjedsomhet ut av skolen, men den som utløses av at fagutfordringene enten er for små eller for store for den enkelte elev, kan vi kanskje gjøre noe med ved hjelp av kompetansebasert undervisning.

Powered by Labrador CMS