Lederutfordring for Eldar Sætre: Må først vinne på hjemmebane

Statoil leverer mye dårligere enn forventet, og varsler nedbemanning, utsettelser av en rekke prosjekter og knallharde kostnadskutt i årene framover.

Statoils resultat for tredje kvartal var på 7,3 milliarder kroner. Det var en nedgang på 57 prosent fra 17,0 milliarder i samme kvartal i fjor. Et elendig resultat for Norges industrielle flaggskip.

Oljeprisfall og svak krone får hovedskylden for elendigheten. Men også satsingene i utlandet får juling av ekspertene. På norsk sokkel går det nemlig tålelig bra, tross lavere oljepris.

– Vi er selvfølgelig ikke tilfreds med dette resultatet og arbeider med en lang rekke tiltak for å bedre situasjonen, sa Statoils konsernsjef Eldar Sætre da resultatet for tredje kvartal ble lagt frem nylig.

Det viktigste av den lange rekken med tiltak er å kutte kostnader.

– Omstillingen vil fortsette til evig tid, for å si det sånn. Det er veldig viktig å sikre at vi ikke mister taket på det vi oppnår nå, når vi en gang får en oppgang i oljeprisen, sa Sætre til NTB, og fortsatte:

– Vi må lykkes med å bite oss fast i bordkanten og bygge dette inn i måten vi jobber på, slik at vi ikke må begynne på nytt neste gang vi får en nedtur. Det er den fundamentale utfordringen vår.

– Vi må aldri glemme at de svingningene og nedturene vil komme, det er faktisk en helt naturlig del av denne bransjen, og vi må robustgjøre oss som selskap for å møte det, var Statoil-sjefens budskap til omverden.

I klartekst betyr det å kvitte seg med rundt 2000 medarbeidere fram til utgangen av 2016. Her er Statoil allerede godt i gang, og tilbyr ansatte gylne sluttpakker. Ansatte over 58 år som slutter, får 66 prosent av lønnen i årlige utbetalinger fram til de er 67 år, skriver VG. Også tilbud om tidligpensjon vil komme. Håpet er å unngå oppsigelser.

Fra eventyr til mareritt i USA

I tillegg utsetter Statoil produksjonsstarten på det gigantiske Johan Sverdrup-feltet. Selskapet utsetter også oppstarten av gassfeltene Aasta Hansteen og Mariner fra 2017 til andre halvdel 2018. Og investeringer for i år blir kuttet med 8 milliarder kroner til 140 milliarder.

Oljeanalytikere og andre forståsegpåere har utpekt Statoils utenlandssatsing som en viktig årsak til at nedturen ble såpass bratt i tredje kvartal. Særlig har det amerikanske skiferolje-eventyret ført Statoil i uløkka, heter det.

Flere kaller nå Statoils amerikanske eventyr for en fiasko, og internt i Statoil er det nok flere sentrale medarbeidere som hvisker hissig seg i mellom: «Hva var det jeg sa».

Da Statoil tok de skjebnesvangre avgjørelsene om å gå inn i USA, satt Sætre i viktige posisjoner i selskapet. Spørsmålet er om han noen gang kunne satt foten ned.

– Helt generelt er det ingen tvil om at finansdirektøren kan komme i en slik posisjon at han kan nedlegge veto mot enkelte sjefsavgjørelser, sier BI-professor Eivind Kvaal ved institutt for regnskap og revisjon.

– Men det er heller ingen tvil om at finansdirektørens innflytelse vil variere fra sak til sak og blant annet med hvorvidt sakskomplekset er knyttet til en ren lønnsomhetsanalyse eller en større strategivurdering, sier han.

Sætre var finansdirektør i Statoil frem til 2010, etter det tok Torgrim Reitan over pengesekken. Reitan måtte gå som finansdirektør etter at Sætre ble konsernsjef i år. Han er i dag leder for det som gjenstår av Statoils USA-satsing.

Analysen: Eldar Sætre

Rett mann for nødvendige kutt

Uansett om det gjør vondt for mange, er dagens dramatiske kostnadskutt en helt nødvendig del av selskapets strategi. Det er flere analytikere krystallklare på.

– Hadde ikke selskapet startet kuttprosessen da de gjorde, så tror jeg Statoil ville hatt en usikker fremtid, sier analysesjef i Handelsbanken Capital Markets Anne Gjøen og viser til at Sætre er en veldig kjent mann i det norske finansmiljøet.

– Jeg tror han har stor tillit blant de som sitter i finansmarkedet. Han har hatt forskjellige posisjoner i selskapet og er en tillitsskapende person også i kraft av sin erfaring, sier hun.

Gjøen mener kuttene var påkrevet allerede mens oljeprisen var 100 dollar fatet. Og nå som oljemarkedet er inne i en turbulent endringstid, og kanskje kommer til å endre seg enda mer med klimaendringer på den politiske dagsorden, er det ingen vei utenom.

– Selv om driftskostnadene må ned, er det viktigste å få ned kostandene knyttet til utviklingen av nye felt, sier hun og legger til at hun personlig tror at Eldar Sætre kan lykkes langt på vei.

– Han er til de grader riktig mann til jobben, sier hun.

Gjøen peker på at en av Sætres største fordeler er at han har lang erfaring i selskapet – og at han er norsk.

– Andre ville hatt større problemer med å gjennomføre dette. Lund eller en annen fra toppledelsen kunne i større grad blitt sett på som ansvarlig for kostnadsøkningen og utenlandssatsingen. De ville hatt større problemer med å gjennomføre slankingen, sier hun.

Allerede er det tegn til at kostnadene på norsk sokkel er på vei ned. Det rapporteres om lønnskutt i leverandørbransjen på 20-30 prosent. Det er gode tall for Statoil. Ved siste resultatfremleggelse viste selskapet til at break-even-nivået på oljeprisen for Johan Castberg-feltet i Barentshavet var falt fra 80 til 60 dollar per fat, og det kom signaler om at nivået kunne falle videre.

Gjøen tror ikke Statoil kommer til å forhaste seg med utbygging av nye felt. De ser seg godt tjent med å la leverandørbransjen svette enda mer.

– Selv om de har fått ned kostnadene, så vil de likevel utsette utbygging noe i tid fordi de forventer at det blir enda mer lønnsomt i fremtiden, sier hun.

Statoils utbyttepolitikk har lenge vært kontroversiell i oljekretser. Selskapets ambisjon er å holde utbytte nokså stabilt. På lengre sikt krever det også relativt stabil økende produksjon. På kort sikt vil man se færre store utbyggingsprosjekter som legger beslag på likvide midler i selskapet.

– Samtidig kan du ikke fortsette med et så lavt utviklingsnivå som det nå ligger an til i 2017 og 2018 særlig lenge, påpeker Gjøen.

Hun tror at dersom ikke oljeprisen er høyere om ett år, så vil det ikke bare overraske analytikerne, men selvsagt også gjøre en vanskelig situasjon for Statoil enda vanskeligere.

– De fleste analytikerne tror neste år blir bedre, med klart høyere oljepriser. I kombinasjon med kostnadsreduksjonene gjør det at vi venter at selskapet tar på seg noen nye prosjekter i 2017 og 2018 for å unngå fallende produksjon, sier hun.

Må få med seg de ansatte

Rådgiver og tidligere konserntillitsvalgt i en rekke store selskaper, Rolf Utgård, mener Statoil må etablere en visjon om at selskapet ikke er et solnedgangsselskap. Eldar Sætre må overbevise de ansatte om at Statoil er fremtidsrettet.

– Det er slett ikke sikkert at Statoil bør bygges ned selv om oljemarkedet ser dystert ut. Sætre må skape en følelse blant de ansatte om at selskapet kommer til å satse på flere områder. Det er naturlig å snakke om fornybar energi her, sier han.

Utgård mener at dette arbeidet er avgjørende for å holde på de klokeste hodene, som ofte er de første ut døra og de mest attraktive for konkurrentene i vanskelige tider.

– Å ha en ensidig oljestrategi kan være ødeleggende for selskapet på sikt, og kan føre til at svært viktig kompetanse går tapt, legger han til.

I dagens situasjon må Sætre få med seg de ansatte og fagforeningene på å definere hva Statoil skal være i fremtiden. For å klare det må han ta bedre vare på de ansatte enn hans forgjengere gjorde i tilsvarende situasjoner, mener Utgård.

– Sist kjøpte de ut folk gjennom vanvittige sluttpakker. Det førte til at de beste forsvant fort og at mange av dem ble leid tilbake som konsulenter. Det ble en kostbar affære, påpeker han.

Utgård beskriver markedet som svært vanskelig for de ansatte som sies opp i dag. Han råder Eldar Sætre til å ta vare på disse så godt han kan. Det innebærer blant annet å bruke god tid og mye ressurser på å hjelpe folk til å starte nye karrierer.

– Samarbeid om omstillingsarbeid i andre deler av energibransjen kan være en løsning. Statoil har penger til omskolering. De bør heller bruke 200 millioner på dette enn 1 milliard i sluttpakker, sier han.

Kostnadskutt og omstilling

Som politiker vil ikke epresentant i Stortingets næringskomité for Arbeiderpartiet, Else-May Botten, mene for mye om Statoils veivalg. Men hun er langt på vei enig med Utgård i at Statoil bør prøve å holde på kormpetansen. Hun mener likevel det er riktig av Sætre å ha fokus på kostnadskontroll.

– Statoil har ikke vært i en slik situasjon tidligere, der de må leve med et knallhardt kostnadsregime. Det har jo lenge vært situasjonen for leverandørindustrien. Nå opplever Statoil det samme som resten av bransjen har levd med lenge, sier Botten. Hun mener det er viktig og riktig at Statoil får kontroll på kostnadene.

Visste Eldar Sætre hva han gikk til da han overtok toppjobben i Statoil? Og visste Helge Lund hva han gikk fra?

Ap-representanten mener Statoil er heldige som har en langsiktig, statlig eier i ryggen i denne situasjonen.

– En trygg og langsiktig eier gir også Statoil rom til å omstille seg og investere for framtida, sier Botten. Også hun mener at Statoil må holde på den kompetansen og teknologien de har bygget opp.

– Oppsiktsvekkende mange må gå i Statoil om dagen. Selskapet bør sørge for å beholde nok verdifull kompetanse. Det kan kanskje være lurt av Statoil å bruke sin teknologi og kunnskap innenfor andre næringer. Det være seg flytebruer for E39-utbyggingen, havvind, som vi ser de gjør ved Sheringham Shoal i Skottland, eller andre områder innen havbruk og marin sektor, sier Else-May Botten.

Hun fremholder at det ikke er opp til henne å bestemme hva Statoil skal gjøre.

– Jeg har ingen klar marsjordre til Statoil. Men det foregår samsnakking mellom næringer over alt i dag for. Det er sikkert ikke så dumt om også Statoil bidrar i disse samtalene, mener Else-May Botten.

Eldar Sætre tok over toppsjefstillingen i Staoil akkurat i tide til å få med seg nedturen i oljebransjen.

– Setter bedriftskulturen på prøve

Paul Gooderham, professor ved institutt for strategi og ledelse ved Norges Handelshøyskole (NHH), konstaterer at det som skjer i Statoil nå – budsjettkutt, effektivisering og nedbemanninger tvunget frem av lav oljepris – kan resultere i et alvorlig brudd på det som har kjennetegnet Statoil-kulturen til nå.

– Statoil har stort sett vært i vekst, og i kjølvannet av denne veksten har det utviklet seg en bedriftskultur som er kjennetegnet av flate strukturer, engasjement og åpenhet. Dette er verdier som kan bli utfordret i den nye konteksten. Ledelsen skal og må handle, og når ledelsen tar såpass kraftig styring som den nå må gjøre, utfordres dialogen, sier NHH-professoren.

– Vi har hørt mye om hvor inkluderende bedriftskulturen har vært og hvor mye engasjement kulturen har vekket. Men nå er Statoil tvunget til handling, og det tror jeg vil sette bedriftskulturen på en alvorlig prøve. Hvis det viser seg at Sætre klarer å gjennomføre endringene og samtidig opprettholde bedriftskulturen, vil det være fantastisk flott ledelse.

Gooderham mener at Sætres store fordel i dagens situasjon, er at han er gammel Statoil-mann. Han har vært ansatt i selskapet siden 1980, og har hatt ulike lederstillinger i selskapet.

– Sætre vil kunne kommunisere på en helt annen måte internt enn det en konsernsjef hentet utenfra ville ha gjort. Sætres bakgrunn øker antagelig sjansen for at bedriftskulturen overlever, mener Gooderham.

– Det er mulig at en eksternt rekruttert toppsjef ville gått raskere til verks, og kunne ha oppnådd effektivitet raskere, men jeg tror at prisen ville vært at bedriftskulturen gikk i oppløsning. Statoils mulighet er at de må fortsette å være en innovativ bedrift, slik Statoil har vært oppgjennom årene. Oppskriften på det er gjerne engasjerte ansatte, god kommunikasjon og tillit mellom ansatte og ledelse. Dét må Statoil forsøke å ta vare på.

– Må behandle folk ordentlig

Oscar Amundsen, forsker og professor ved NTNU med organisasjonsutvikling og endringsprosesser som spesialområde, mener det ligger store lederutfordringer i de pågående og kommende nedbemanningsprosessene i Statoil.

– Måten Statoil gjennomfører nedbemanningsprosessene på vil påvirke innsats, motivasjon og forholdet den enkelte medarbeider har til selskapet. Herunder den forpliktelsen den enkelte føler overfor bedriften. Det er viktig at både de medarbeiderne som går ut av selskapet og de som blir værende blir behandlet ordentlig, sier Amundsen, som snart gir ut en ny versjon av boka «Endringskynisme» sammen med Trond Kongsvik. I boka, som først kom ut i 2008, er Statoil er en av tre virksomheter forfatterne har studert og samlet inn materiale fra.

– Hvis ledelsen gjennom dialog oppdager at de planlagte endringene vil være kritiske, må ledelsen være villig til å endre sine planer, sier Amundsen, som viser til at de tre viktigste faktorene for å skape endring er: Å kartlegge behov gjennom å jobbe lyttende, å bygge på det eksisterende, siden det nye oppstår ut fra det gamle, og å huske at man er i Skandinavia.

– Her forventer medarbeidere medvirkning og innflytelse, sier Amundsen, som viser til at dette både er en kilde til konkurransekraft og til å holde på medarbeidere.

– Er det noen kjennetegn ved Statoil som gir selskapet spesielle muligheter eller utfordringer i en endringsprosess?

– Statoil er en kunnskapstung organisasjon hvor det er tradisjon for å la folk ha innflytelse på eget arbeid. Statoil har mulighet til å trekke enda større veksler på dette, herunder å invitere medarbeidere med i innovasjonsprosesser i enda større grad enn før, sier Amundsen, som i så måte ser det som «litt skummelt» at lav oljepris og dårligere økonomiske resultater kan komme til å utfordre den sterke medvirkningstradisjonen.

Noe som igjen kan utfordre motivasjon og medarbeidernes lojalitet og «commitment» overfor virksomheten.

NTNU-professoren mener for øvrig, som Paul Gooderham fra NHH, at det er en fordel at Eldar Sætre har lang fartstid i Statoil.

– Det er etter mitt syn ubetinget positivt. Det gir ham bedre forutsetninger for å forstå konsekvensen av de beslutningene som tas.

Tar Sætre «et bad»?

Siden Sætre tok over, har han skrevet ned store verdier i selskapet. Fallet i oljeprisen bidro til å gjøre mange av Statoils investeringer, spesielt i amerikansk skiferolje, nærmest verdiløse. Men en slik «reboot» kan faktisk være en fordel for en ny leder.

– Det er vanlig at nye ledere som kommer inn tar betydelige nedskrivninger. Ofte stiller de jo med et nytt mandat som gir dem ekstra handlingsrom til å «rydde opp» og foreta en kritisk gjennomgang, sier professor Erlend Kvaal ved Institutt for regnskap, revisjon og jus ved Handelshøyskolen BI. Han påpeker at han uttaler seg generelt og ikke om Statoil spesielt.

– Så kan det jo også være slik at en ny leder som kommer inn har fordeler av å ta litt hardt i. Det kalles ofte «to take a bath» og betyr at man foretar spesielt store nedskrivninger og ytterligere avsetninger i starten fordi det muliggjør bedre resultater senere, sier han.

Kvaal understreker at en slik praksis er helt i henhold til reglene.

«Han er til de grader riktig mann til jobben»
Anne Gjøen, analysesjef i Handelsbanken.

«Statoil må etablere en visjon om at selskapet ikke er et solnedgangsselskap. Eldar Sætre må overbevise de ansatte om at Statoil er fremtidsrettet»
Rolf Utgård, rådgiver og tidligere konserntillitsvalgt i en rekke store selskaper.

«Oppsiktsvekkende mange må gå i Statoil om dagen. Selskapet bør sørge for å beholde nok verdifull kompetanse»
Else-May Botten, stortings-representant i Næringskomiteen for Ap.

«Nå er Statoil tvunget til handling, og det tror jeg vil sette bedriftskulturen på en alvorlig prøve»
Paul Gooderham, professor ved institutt for strategi og ledelse ved Norges Handelshøyskole.

«Måten Statoil gjennomfører nedbemanningsprosessene på vil påvirke innsats, motivasjon og forholdet den enkelte medarbeider har til selskapet»
Oscar Amundsen, forsker og professor ved NTNU

«Så kan det jo også være slik at en ny leder som kommer inn har fordeler av å ta litt hardt i. Det kalles ofte ‘to take a bath’»
Professor Erlend Kvaal ved Institutt for regnskap, revisjon og jus ved Handelshøyskolen BI.