Nordisk helse: Menn dør – kvinner lider

Menn lever kortere liv enn kvinner, de er oftere syke og de dør oftere av sykdommen sin enn kvinner.

Det er delvis en konsekvens av dårlige levevaner, og av en motvilje mot å gå til legen. Menn hangler så lenge at de ender opp som innlagt på sykehus der de krever dyr spesialistbehandling fordi de ikke søker legehjelp i tide.

Kvinner sier ofte at de føler seg dårlige. Sykefraværet er høyere enn hos menn, og kvinnene besøker oftere primærhelsetjenesten. Forskerne Sven Aage Madsen ved Rigshospitalet i København. og Solveig Osborg Ose fra SINTEF i Trondheim har dykket ned kjønnsforskjeller i det nordiske helsevesenet. De delte sin kunnskap under Nordisk Ministerråds møte i Turku, siste helgen i januar, skriver Nordisk Ministerråd i sitt nyhetsbrev.

Pappaperm er bra for helsen

Samfunnet ville ha nytte av at mennene begynte å kjenne etter på egen helse, og deretter tok turen til fastlegen, mener forskerne.

– Menn dør som fluer, men hvis du spør dem, de sier at de føler seg bra, sier Svend Aage Madsen, sjefspsykolog ved Rigshospitalet i København.

Madsen mener at forskjellene i levealder mellom kvinner og menn avtar når likestillingen øker. Selv om utdanning er svært viktig for liv og helse

Madsen mener to trender ar stor betydning for menns helse: Nordiske menn har for første gang i historien lavere utdanning enn kvinner, noe som kan ha en svært negativ effekt på helsesituasjonen. Men kvinner er flinkere til å håndtere lav utdanning enn menn, noe som kan være årsak til at menn lever kortere.

Samtidig har menns økende interesse for foreldrepermisjon vist seg å ha god effekt på deres helse.

– Jo flere menn som tar pappaperm, jo oftere sykemelder de seg. Og det er faktisk positivt, sier Sven Aage Madsen. Gjennom foreldrepermisjon er man bedre i stand til å forsvare sin egen helse. Det har vært dysfunksjonelt for menn å ikke føle hvordan de føler, sier Sven Aage Madsen. Han mener Norden trenger en helsepolitikk som er spesielt rettet mot menn.

Norske kvinner oftest sykemeldt

– Helsevesenet må å lære å kommunisere med dårlig utdannede menn. Det kan også være en god idé å oppsøke menn på sine arbeidsplasser for å tilby dem helsehjelp der, sier Solveig Osborg Ose, seniorforsker ved SINTEF.

Hvis må søke helsehjelp tidligere, mens kvinner trenger å lære seg å beskrive svakhetene i sitt arbeidsmiljø, mener hun. I alle yrker og aldre er kvinner oftere sykemeldt enn menn, og av alle nordiske kvinner, er norske kvinner oftest syke, viser de to forskernes data.

Kvinner får i mindre grad enn menn diagnoser når de søker hjelp for sine problemer, som ofte handler om diffuse smerter i muskler og ledd. Solveig Osborg Ose har ledet en stor studie om årsakene til kvinners sykefravær i Norge. Hun merker seg at den nordiske velferdsmodellen har ført til et ekstremt kjønnsdelt arbeidsmarked. Og fordi forskning på arbeidsmiljøet stort sett har foregått i industrien, er det fortsatt en stor mangel på kunnskap om hva som forårsaker kvinners jobbrelaterte helseplager, skriver Nordisk ministerråd i sitt nyhetsbrev.

Dobbeltroller

– Forskningen tar ikke hensyn til utfordringene i kvinneyrkene . En hypotese er at kvinners dobbeltrolle som arbeidstaker og samtidig har brorparten av ansvaret på hjemmebane, kan forklare økt overbelastning og sykefravær, sier Solveig Osborg Ose. Hun påpeker at hypotesen bør undersøkes for ulike sosiale grupper. Kvinner med lavest inntekt har mindre sjanse til avlastning for eksempel ved å jobbe deltid. Solveig Osborg Ose mener at kvinner har sterke incentiver til å melde overgang til mer mannsdominerte yrker, mens menn ikke ser noen fordel med å gå inn de typiske kvinneyrkene . Hun advarer ifølge Nordisk ministerråd om at import av billig arbeidskraft til helse- og omsorgssektoren kan gi kvinnene der enda lavere status og føre til økte sosiale forskjeller blant kvinner i Norden.