14 måter for å skape et bedre arbeidsliv i Norden

1: Grensehindre

Grensehinderrådets arbeid suppleres med en undersøkelse av muligheten for å skape løsninger som skal omfatte avgrensede og spesifikt definerte persongrupper, på tvers av de etablerte systemene. En slik undersøkelse må nødvendigvis være en fellesnordisk oppgave med utgangspunkt i en eksplisitt støtte fra regjeringene.

2: Migrasjonspresset

Det opprettes en særskilt nordisk arbeidsgruppe som løpende skal samle oppdaterte situasjonsrapporter, gjennomføre konsoliderte, felles analyser (en fortløpende nordisk fagfellevurdering) og komme med forslag og anbefalinger til initiativer. En slik arbeidsgruppe skal bidra til å skape grunnlaget for en mer substansiell og handlingsorientert fellesnordisk politisk innsats i overensstemmelse med våre grunnleggende verdier.

3: Statistikk

De nordiske regjeringene nedsetter en styringsgruppe som inkluderer relevant ekspertise fra myndigheter, universiteter og partene på arbeidsmarkedet til i første omgang å utarbeide en slags problemkatalog over mangler og tekniske kritikkpunkter, deretter utarbeide en prioritert liste over disse og komme med forslag for å skape bedre kvalitet og kompatibilitet i arbeidsmarkedsstatistikken. Endelig skal dette arbeidet knytte an til arbeidet i ILO, OECD og EU med å forbedre produksjonen av statistikk.

4: Psykisk arbeidsmiljø

Ministerrådet for arbeidsliv vedtar prioritere av innsatsen for det psykiske arbeidsmiljøet enda mer. Muligheten for en reell nordisk lovharmonisering på området som juridisk sidestiller det psykiske arbeidsmiljøet med det fysiske, undersøkes. Under alle omstendigheter utarbeides det et felles nordisk arbeidsprogram som sikrer en samling av beste praksiser, identifiserer og utvikler mer strukturerte samarbeidsformer i Norden på området og engasjerer Norden mer jevnlig og proaktivt i samarbeidet i EU på området.

5: Likestilling

Likestillingsspørsmålet bør helt tverrgående gis prioritet i samarbeidet om arbeidsliv i Norden.

6: Organisasjonens representativitet

Ministrene drøfter konkrete lovgivningsmessige, herunder skattemessige, forhold som kan hemme bestrebelsen på å konsolidere arbeidsmarkedsorganisasjonenes representativitet. Det utarbeides en katalog med ideer til bruk i innsatsen i Norden og internasjonalt om tilpasning til kravene fragmenteringen av arbeidslivet stiller oss overfor.

7: Innføring av obligatorisk voksen- og etterutdanning

De nordiske regjeringene slutter seg til prinsippet om innføringen av obligatorisk voksen- og etterutdanning for alle på arbeidsmarkedene i Norden og vedtar sammen med arbeidsmarkedets parter iverksettingen av forsøksaktiviteter gjennom felles pilotprosjekter som her beskrevet i de to grunnmodellene for gjennomføringen av prinsippet.

8: Vest-Norden

De spesielle utfordringene som gjør seg gjeldende for jobbskapingen i Vest-Norden, gjøres til gjenstand for en spesiell nordisk undersøkelse der konklusjonene danner grunnlag for at ministrene kan diskutere og ta stilling.

9: Mer politikk på ministermøtene

Dagsordenen til ministermøtene deles opp i A-punkter, som forutsettes å ikke gi anledning til diskusjon, og B-punkter, der det forutsettes at det diskuteres og eventuelt fattes vedtak. Det legges i høyere grad enn hittil opp til politiske temadrøftinger mellom ministrene på̊ grunnlag av bakgrunnsmateriale produsert i et bredere samarbeid.

10: Nordisk ministerråds sekretariat bør utøve en mer substansiell, initierende og koordinerende rolle

Sekretariatet for Nordisk ministerråd bør utøve en mer substansiell, initierende og koordinerende rolle i forberedelsen av ministermøtene – både for å sikre at utvalgene under Embetsmannskomiteen for arbeidsliv oppnår bedre samspill og deltakelse i arbeidet, og for å styrke den fellesnordiske dimensjonen i ministrenes drøftinger.

11: Tilstrekkelig og stabil finansiering

Regjeringene må forholde seg til nødvendigheten av å sikre en tilstrekkelig og stabil finansiering av et mer ambisiøst nordisk samarbeid på̊ arbeidslivsområdet.

12: En sterkere felles markering i EU av kjernen i den nordiske arbeidsmarkedmodellen

Arbeidsministrene fatter etter konsultasjoner med de nordiske arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene prinsippvedtak om å organisere en sterkere felles markering av kjernen i den nordiske arbeidsmarkedsmodellen i en fortløpende innsats rettet mot å skape større forståelse og respekt for denne, både i den revitaliserte sosiale dialogen i EU, i det lovforberedende arbeidet i Kommisjonen og i en sterkere felles ivaretakelse av interesser i forhandlingsprosessen i Parlamentet og i Rådet etter at Kommisjonens forslag er lagt fram.

13: Intensivert samarbeid med ILO

Ministerrådet for arbeidsliv intensiverer samarbeidet med ILO i rammen av ”Future of Work”-prosjektet, arbeidet med å forbedre arbeidsmarkedsstatistikken internasjonalt og den generelle dialogen om utbredelsen av og forståelsen for de grunnleggende prinsippene i den nordiske modellen. Dette arbeidet gjennomføres i videst mulig omfang i et nært samarbeid med så vel arbeidsgivernes som lønnsmottakernes nordiske organisasjoner.

14: En større prioritering av Nordens samarbeid OECD

Ministerrådet for arbeidsliv vedtar en opprioritering av Nordens samarbeid i OECD, både i dia- logen om grunnprinsipper i den økonomiske politikken og på̊ de mange vesentlige arbeidsmarkedspolitisk relevante områdene som her er antydet.

Kilde: www.norden.org/nordpub