Læring hele livet vil gi lavere pensjon

Fremover blir det viktigere å ta videreutdannelse for å holde seg oppdatert i arbeidsmarkedet. Med omlegging til alleårstopptjening i offentlig sektor vil studieavbrekk koste dyrt i form av pensjon.

Med den nye avtalen om pensjon for ansatte i det offentlige nærmer man seg målet om et enhetlig pensjonssystem for alle i Norge, uavhengig av sektor.

Det kanskje aller viktigste grepet er at offentlige ansatte går fra pensjonsopptjening basert på de 20 best betalte årene i av yrkeskarrieren (som regel de siste), til «alleårsopptjening» slik det nå er i resten av økonomien. Det betyr at en andel av lønnen for alle år man jobber, skal settes på en pensjonskonto.

Da blir det enda viktigere å hanke inn så mange arbeidsår som mulig. Ønskescenarioet er at folk står lengre i jobb. I utgangspunktet en enkel sak siden vi har økende forventet levealder.

Flere år i jobb?

Men det er på ingen måte gitt at mengden år i en karriere faktisk øker. Sysselsettingen for de yngste synker. Flere holder på med utdanning. Kari Sollien, leder i Akademikerne har anslått at en butikkansatt kan ha tjent 1,8 millioner kroner før en akademiker i det hele tatt går ut i arbeidslivet.

Riktignok kan en med lang utdannelse trøste seg med noe bedre lønnsutsikter, men bare dersom hun har valgt riktig. Og tendensen er at det er en liten gruppe spesielt flinke som trekker opp snittene.

Det er også forskjeller mellom gutter og jenter i når de begynner i jobb som en følge av militærtjenste.

Et avbrekk i karrieren for å ta et år på skolebenken blir kostbart. Mens offentlig ansatte tidligere bare tapte arbeidsinntekten, vil studiepermisjonen nå i større grad også gå utover pensjonen.

Samtidig ser mange for seg at omskolering kan bli nødvendig fremover med stadig større endringstempo i arbeidsmarkedet.

Forhandlinger

Curt A. Lier, leder i Juristforbundet, minner om at det har vært en krav for Akademikerne i mange år at utdannelse skal telle med i pensjonstopptjeningen. Hans medlemmer kommer typisk ikke ut i en fast stilling før de er i midten av 20-årene, og for enkelte kan det også være enda senere.

– Dette var det beste vi fikk til i disse forhandlingene. Det er klart det er utfordrende med alleårsopptjening og utdanning, men nå skal dette behandles organisatorisk, sier han.

For Lier er denne avtalen bedre enn alternativet som var å lå levealdersjusteringen fortsette som før.

Fornuftige prinsipper

Seniorforsker ved Arbeidsforskningsinstituttet, Robert Salomon, peker på at interessen for å slutte tidlig varierer veldig sterkt.

– Selv om tendensen de siste årene har vært at avgangsalderen har økt noe, er det fortsatt en del som ønsker å gå av ved 62 år, sier han.

Salomon mener den nye pensjonsavtalen har mange kvaliteter. At man kan tjene opp til pensjon gjennom hele yrkeskarrieren, er fornuftig, slik han ser det. Det er det også at pensjonen ikke vil være avhengig av sluttlønnen.

– I dagens ordning var det vanskelig for ledere å tre tilbake i en dårligere betalt stilling på slutten av karrieren, man klorer seg gjerne fast for å sikre en så god pensjon som mulig eller får rådgiverstilling med direktørlønn, sier han.

Men også svakheter

Men han har også identifisert et par ting som han mener er bekymrende.

– Det store problemet vil være folk i helse- og omsorgsyrker, for eksempel hjelpepleiere. Dette er stort sett fortsatt kvinner, og mange vil ha fravær og jobbe deltid i løpet av yrkeskarrieren sin. De kan få relativt lav opptjening når de når pensjonsalderen enten den er ved 62 eller 65 år. Dessuten vil mange av disse typisk falle inn i katagorien for utslitte. Vi vet at disse yrkene har stort frafall, sier han.

– De som sier at denne reformen er urettferdig, har sine ord i behold, slår den erfarne arbeidslivsforskeren fast.

Bruk mer tid på pensjon

Salomon har tidligere sett på holdninger og kunnskap om pensjon blant norske arbeidstakere.

– Folk burde bruke mer tid på å sette seg inn i pensjonssystemene. Da tenker jeg på dagens 40-åringer spesielt, sier han. – De får helt andre betingelser enn foreldregenerasjonen, men de viser ingen interesse.

Når pensjonsbetingelsene blir relativt sett dårligere for yngre generasjoner, er en løsning å spare mer privat.

– Mange vil selge pensjonsforsikringer til deg. Mitt råd er å skaffe seg selvstendig informasjon om hvilke valg du står overfor. Det er det vel verdt, sier Salomon.