Økt inntektsgap mellom makteliten og vanlige folk

I 1950 tjente et medlem av den svenske makteliten i gjennomsnitt 11,1 ganger så mye som en gjennomsnittlig industriarbeider. I 2019 var gapet nesten fordoblet: Da tjente folk på toppen av samfunnspyramiden i snitt 19,9 så mye som en vanlig industriarbeider.

Tallene framkommer i rapporten Makteliten – håller ställningarnafra Landsorganisasjon i Sverige. Rapporten tar for seg inntektsutviklingen i perioden 1950-2019 i det svensk LO omtaler som makteliten i Sverige: Det dreier seg om en gruppe på i underkant av 200 personer i høye posisjoner i næringsliv, politikk og økonomi og på andre viktige samfunnsområder.

I 2019 var den gjennomsnittlige inntekten før skatt i makteliten på drøyt 7,65 millioner svenske kroner, mens en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn lå på 385.005 kroner, ifølge rapporten.

Inntekten for personer i makteliten består av summen av arbeidsinntekt og inntekt på kapital.

Den økonomiske eliten drar ifra

Den nye rapporten analyserer inntektsutviklingen for tre undergrupper i makteliten: den økonomiske, den demokratiske og den byråkratiske.

I den økonomiske makteliten finner vi 50 direktører i store svenske selskaper, og det er denne gruppen som økt sin inntekt mest de siste tiårene.

I 2019 hadde direktørene i den næringslivseliten en gjennomsnittlig inntekt som tilsvarte 60,2 industriarbeiderlønninger. Disse direktørene fikk med andre ord like mye inn på en uke som en industriarbeider tjente i løpet av et helt år.

Gapet har økt betydelig økt siden 1950, da gjennomsnittsinntekten til direktørene i makteliten tilsvarte 26,1 industriarbeiderlønninger.

Gapet var minst i 1980, da den økonomiske makteliten i snitt hadde en inntekt som tilsvarte 9,1 industriarbeiderlønninger.

Økning for sjefer i statlige selskaper

Også sjefene i statlige selskaper tjener nok til smør på brødet. I 2019 tilsvarte gjennomsnittsinntekten til direktører i statlige selskaper 29,4 industriarbeiderlønninger.

Siden Sverige på 1990-tallet begynte en prosess med å skille ut statlige virksomheter i egne selskaper har lønnen til toppsjefene i disse selskapene i økende grad tilpasset seg nivået i det private næringslivet, ifølge rapporten fra svensk LO.

Den demokratiske og byråkratiske eliten

Det svensk LO omtaler som den byråkratiske eliten, er høytstående tjenestemenn og -kvinner i blant annet offentlig sektor. Også de har en inntekt som ligger mange ganger over inntektsnivået til folk flest.

I 2019 var gjennomsnittsinntekten til medlemmene av den byråkratiske eliten 7,4 ganger så høy som en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn.

Inntektsgapet er mindre mellom vanlige folk og den demokratiske eliten, som blant annet består av politikere i regjeringen, Riksdagen og Sveriges største kommuner. Denne gruppen omfatter også tillitsvalgte i store organisasjoner, deriblant arbeidsgiver og arbeidstakerorganisasjoner.

Medlemmene i denne gruppen hadde en inntekt som tilsvarte 3,9 industriarbeiderlønninger i 2019.

Gruppen inkluderer åtte toppledere i fagbevegelsen, som i snitt tjente 3,2 ganger så mye som en industriarbeider. En tilsvarende gruppe på arbeidsgiversiden hadde en gjennomsnittsinntekt som tilsvarte 8,8 industriarbeiderlønninger.

Flest menn

Mennene dominerer i den svenske makteliten, og framfor alt i den økonomiske eliten, viser rapporten fra svensk LO.

I makteliten sett under ett, var det 65 prosent menn i 2019. I næringslivseliten var det 90 prosent menn: Bare fem direktørene i denne gruppen var kvinner.

I de andre gruppene er kjønnsfordelingen mindre skjev. I 2019 utgjorde kvinner 37 prosent av medlemmene i den demokratiske eliten, og 46 prosent i den byråkratiske eliten.

LO vil skattereform

Også om man ser på flere grupper i samfunnet, og ikke bare makteliten, viser inntektsstatistikken at de økonomiske forskjellene øker i Sverige, ifølge den nye rapporten.

For å redusere forskjellene vil svensk LO øke skatten for alle som tjener mer enn én million kroner og jha en skatt på 35 prosent for alle kapitalinntekter, skriver avisen Arbeidet.

– Koronakrisen har vist at det er et stort behov for en politikk som tjener vanlige folk, minsker kløftene og gir økt likhet. Derfor anser vi at det er behov for skattereformer for å redusere inntektsforskjellene, sa LO-leder Susanna Gideonsson da rapporten ble lagt fram.

Gideonsson tjener selv 3,5 ganger så mye som en gjennomsnittlig industriarbeider, påpeker Arbetet.