Arbeidsliv

NHO-leder Ole Erik Almlid sier at konkurransekraften må styrkes.

– NHO vil styrke konkurransekraften

Krigen i Ukraina skaper usikkerhet for norsk økonomi og danner et alvorlig bakteppe for lønnsoppgjøret. NHO mener bedriftenes konkurranseevne må styrkes.

Publisert Sist oppdatert

– Vi trenger å styrke bedrifter, vi trenger å styrke arbeidsplasser og vi trenger ikke minst å sikre at man setter fart på den omstillingen norsk næringsliv står overfor gjennom det grønne skiftet, sier NHO-sjef Ole Erik Almlid til NTB.

Torsdag møttes representantskapet i NHO for å bli enige om sine forhandlingsposisjoner før årets lønnsoppgjør.

– Diskusjonen var veldig preget av det alvorlige bakteppet vi har nå med Ukraina-situasjonen. Vi hadde korona før det, og vi ser at det er veldig stor usikkerhet om hvordan økonomien kommer til å utvikle seg, sier Almlid.

I slutten av februar fastsatte arbeidstakerorganisasjonene sine krav for lønnsoppgjøret. LOs representantskap krevde blant annet økt kjøpekraft for alle. Almlid vil ikke kommentere hvorvidt det er oppnåelig.

– Det er for tidlig å si. Vi går jo inn i forhandlingene med mål om ha styrket konkurransekraften vår. Så vil forhandlingene vise hvordan dette kommer ut. Det er også slik at vi har ikke alle anslagene på bordet for prisutviklingen, sier han.

Strømprisene øker – også for bedriftene

I forkant av lønnsoppgjøret har flere vist til at nordmenns kjøpekraft allerede er svekket gjennom blant annet økte strøm- og bensinpriser. Etter at Russland invaderte Ukraina, ser man at prisene øker ytterligere.

– Det er veldig viktig at når de prisene øker, så øker de også for bedriftene. Hvis du får høyere energipriser, som du nesten må forvente, ikke minst på grunn av at gassprisene øker, så vil det naturligvis også gjøre det mer utfordrende for mange bedrifter, for de får jo den samme regningen, påpeker Almlid.

– Når du sier at konkurransekraften må økes, betyr det at dere ikke kan gi arbeidstakerne så mye lønnsøkning?

– Vi må øke vår konkurransekraft kontra dem vi konkurrerer med i verden. Det betyr det i praksis. Hva det måtte bety av lønnstillegg, det er jo det vi skal forhandle om, så det vil vi ikke si så mye om.

Han mener det er umulig å spå hvordan norsk økonomi vil utvikle seg framover, og hvordan krigen i Ukraina vil slå ut.

– Det er mye som tyder på at norsk økonomi var på vei ut av koronaen med veldig god fart, selv om det er veldig viktig å minne om at mange bedrifter har slitt mye, og sliter fortsatt. Ikke minst innenfor reiseliv. Men hvordan Ukraina-krisen kommer til å slå ut, er det ingen som tør å si.

Parat: – Rom for reallønnsøkning

Det er Parat (YS) og Fellesforbundet (LO) som skal forhandle med Norsk Industri (NHO) om lønnen til industriarbeiderne, i det såkalte frontfaget. Dette setter rammene for resten av lønnsoppgjøret i andre bransjer.

Parat-leder Unn Kristin Olsen sier at norsk økonomi går bra, og at det nå er rom for reallønnsøkning og økt kjøpekraft.

– Vi registrerer at NHO-sjef Ole Erik Almlid ønsker å dempe forventningene til årets oppgjør med bakgrunn i usikkerheten som knytter seg til krigen i Ukraina. Det som nå skjer i Ukraina, og som rammer det ukrainske folket, er forferdelig, men gir så langt ingen grunn til at norske arbeidstakere ikke skal kreve sin del av verdiskapningen vi som arbeidstakere bidrar til her i Norge, sier Olsen.

De første tallene fra Teknisk beregningsutvalg (TBU) viser at ansatte i stat og kommune tapte kjøpekraft i fjor, og at spesielt lærere kom dårlig ut. Det har fått blant annet Unio til å kreve en høyere ramme for offentlig sektor i år, når de i etterkant skal forhandle om sitt lønnsoppgjør.

Almlid i NHO er opptatt av å verne om frontfagsmodellen, noe også LO har stilt seg bak.

– Hvis vi nå ender opp med å få sånn alle mot alle i hvert eneste lønnsoppgjør, så vil det være tap-tap-situasjon for alle sammen, mener Almlid.

Powered by Labrador CMS