Unio vil ha høyere lønnstillegg enn frontfagene

«Ansatte i offentlig sektor har blitt hengende etter lønnsmessig. Dette må kompenseres i årets tariffoppgjør. Det er derfor nødvendig at oppgjøret i år sikrer god kjøpekraftforbedring og at resultatet i offentlig sektor blir høyere enn frontfagsramma. Det er nødvendig for at ansatte i offentlig sektor skal slutte opp om frontfagsmodellen».

Det skriver styret i Unio i sin inntektspolitiske uttalelse foran årets lønnsoppgjør. Uttalelsen, som følger opp stemningen fra Unios inntektspolitiske konferanse for en knapp uke siden, ble offentliggjort tirsdag formiddag, omtrent samtidig med at det ble brudd i forhandlingene for frontfagene.

Dagen i dag viser tydelig at årets lønnsoppgjør vi bli særdeles vanskelig.

Fronfagsmodellen kan forvitre

Frontfagsmodellen fungerer dårlig for mange i offentlig sektor, mener Unio. Samtidig framhever utdanningsgruppenes hovedsammenslutning at det finnes handlingsrom innenfor frontfagsmodellen, Dette handlingsrommet må nå brukes, mener Unio. Det er nødvendig for at ansatte i offentlig sektor skal slutte opp om frontfagsmodellen.

Avkastningen av utdanning er for mange utdanningsgrupper lav, skriver Unio, og forklarer sitt standpunkt slik: «Et viktig premiss for frontfagsmodellen er at privat og offentlig sektor skal stilles likt i konkurransen om arbeidskraften. I dag ser vi at eksempelvis skole og barnehage har store innslag av ukvalifisert arbeidskraft. Andre viktige offentlige tjenester sliter også med å skaffe nok kvalifiserte ansatte. Uten en løsning på lønns-, og beholde- og rekruttereutfordringene, vil frontfagsmodellen forvitre, og oppslutningen om arbeidslivsmodellen vil svekkes».

Unio krever derfor at regjeringen presenterer en plan for hvordan «vi sikrer nok kvalifisert arbeidskraft med høyere utdanning til å levere et godt utdannings- og helsetilbud til befolkningen».

Henger etter industrien

For Unio er tallenes tale klar. TBU anslår i sin februar-rapport at den gjennomsnittlige årslønnsveksten i NHO-bedrifter i industrien til 3 prosent i 2021. Det er andre år på rad at lønnsveksten i industrien er høyere enn den kommuniserte ramma fra frontfaget. TBU-anslagene viser videre at årslønnsveksten for statsansatte var på 2,8 prosent i 2021, samt 2,3prosent for undervisningsansatte og 2,8 prosent for kommunesektoren – altså godt under industrien.

TBU anslo 10. mars at vi vil få en konsumprisvekst på 3,3 prosent i 2022, opp fra 2,6 prosent i februarrapporten. Usikkerheten i anslagene er først og fremt knyttet til krigen i Ukraina, utviklingen i kronekursen, energiprisene og matvareprisene.

Men i Unio spisser man med denne uttalelsen knivene foran det kommende oppgjøret.

− Først skal det forhandles, og det er en god stund til forhandlingene starter i offentlig sektor. Forhandlingsutvalgene i Unio jobber nå med å utforme sine krav, sier Unio-leder Ragnhild Lied til Dagens Perspektiv, og legger til:

− Medlemmene i våre forbund har tydelige forventninger til et godt oppgjør, det er også helt nødvendig for å ta igjen etterslep siste år.

Unios overordnede føringer er ifølge uttalelsen som følger:

• Unio krever at utdanning, kompetanse, ansvar og risiko skal verdsettes bedre lønnsmessig.

• Unio krever at årets hovedoppgjør gir klar reallønnsvekst for de med høyere utdanning i offentlig sektor og at etterslep kompenseres.

• Det legges til grunn at kravene tilpasses de enkelte tariffområders situasjon.

• Der avtalesystemet og situasjonen tilsier det, kan både generelle tillegg og bedrede tilleggssatser prioriteres i tariffperioden.

• Unio krever at det etableres en permanent sikringsordning som kompenserer høye strømpriser på en bedre måte enn dagens ordning.