Hardt fysisk arbeid er helseskadelig, mens fysisk aktivitet på fritiden er sunt

Personer med tungt manuelt arbeid har 35 prosent økt risiko for tidlig død på grunn av hjerte- og karsykdommer. Personer som mosjonerer og trener flere ganger i uka på fritiden, har derimot 15 prosent redusert risiko for å lide samme skjebne.

Det går fram av en ny, stor undersøkelse fra Det Nationale Forskningscenter for Arbejdsmiljø (NFA) i Danmark.

Undersøkelsen omfatter mer enn 100.000 menn og kvinner som er fulgt i en periode på over ti år.

Forskjell på jobb og fritid

Den danske undersøkelsen viser at fysisk aktivitet påvirker oss forskjellig, avhengig av om det skjer på jobb eller i fritiden.

– Mange tror at hvis de har et krevende, tungt manuelt arbeid, kan de rolig gå hjem og legge seg på sofaen etter arbeidet og fortsatt forbli sunne – de har jo vært fysisk aktive. Men vår undersøkelse viser at fysisk krevende arbeid ikke har den samme sammenhengen med hjertekarsunnhet og lang levetid som fysisk aktivitet på fritiden, sier professor Andreas Holtermann ved NFA i en pressemelding.

I fysisk tunge jobber har man som regel fysisk belastning i store deler av arbeidsdagen, men får sjelden den høye pulsen og den restitusjonen som er nødvendig for å komme i bedre fysisk form.

Det står i motsetning til fysisk aktivitet på fritiden, som ofte er kortvarigere og mer intensiv, der man både får høy puls og nok tid til restitusjon i etterkant.

Å være fysisk aktiv på jobb, kan dessuten være en barriere for å være det også på fritiden.

– Hvis man har gjort rent eller stått ved et samlebånd en lang arbeidsdag, er man ofte for trøtt til å løpe en tur når man kommer hjem. Personer med manuelt tungt arbeid kan derfor ha en dobbeltsidig risiko, der de både har en økt risiko fra fysisk aktivitet i arbeidet og en økt risiko fra manglende fysisk aktivitet på fritiden, sier Holtermann.

Bør tenke nytt

Forskeren mener vi bør tenke nytt om måten vi organiserer arbeidet på, så de helsebringende effektene av fysisk aktivitet på fritiden kan overføres til jobben.

– Det handler om å tilrettelegge arbeidet så medarbeiderne blir sunnere av å utføre selve arbeidet med den riktige balansen mellom fysisk aktivitet og hvileperioder, sier han.

Forskerne er nå i gang med en rekke forsøk med nye måter å organisere arbeidet på. Det dreier seg for eksempel om å tilrettelegge arbeidet ved en produksjonslinje så den enkelte medarbeider ikke utfører samme oppgave hele dagen, men skifter mellom sittende, stående og gående arbeid.

I barnehager er det forsøk der pedagoger organiserer leker der både de ansatte og barna får pulsen opp i løpet av dagen.

– På samme måte som man innretter byer med flere sykkelstier og grønne områder som stimulerer oss til å røre på oss, skal vi finne nøkkelen til en helsefremmende organisering og tilrettelegging av arbeidet i jobber med økt risiko for sykdom og tidlig avgang fra arbeidslivet, sier professor Andreas Holtermann.