Utvalg vil ha frivillig arbeidsøkt på kveldstid

Arbeidstidsutvalget har i halvannet år gjennomgått og vurdert de samlede arbeidstidsreguleringene i Norge, blant annet sett i lys av behovet for mer arbeidskraft og økt fleksibilitet for den enkelte arbeidstaker og virksomhet. Utvalget leverte sin innstilling til arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie onsdag 6. januar.

– Rapporten fra Arbeidstidutvalget er et viktig ledd i regjeringens oppfølging av regjeringsplattformen. Den vil bidra til en viktig debatt om arbeidstidsspørsmål, sier statsråd Anniken Hauglie, som nå sender forslagene på høring.

Utvalget har vært ledet av professor ved UiO, Karen Helene Ulltveit-Moe, og har bestått av fagpersoner innen økonomi, juss, arbeidsmedisin, arbeidstidsorganisering og arbeidsmarked. LO var ikke representert i utvalget, noe flere har påpekt som kritikkverdig.

Utvalget vil ikke ha noen revolusjon. Hovedkonklusjonen fra utvalget er at omfattende endringer av systemet vil kunne gi utilsiktede og uheldige virkninger. En generell omlegging i retning av en minimumslovgivning, anbefales ikke da dette blant annet vil innebære at alle arbeidstagere uten tariffdekning får redusert vern.

– Arbeidstidsbestemmelsene i Norge fungerer godt. Det er svært få brudd på bestemmelsene, så omfattende endringer er ikke ønskelig, sier utvalgsleder Karen Helene Ulltveit-Moe.

Ny mellomgruppe for unntak

Likevel er det rom for å flikke litt på lovverket. Arbeidslivet blir stadig mer mangfoldig og behovet for regulering varierer. Utvalget ønsker å legge til rette for dette mangfoldet.

Dagens lov skiller kun mellom to grupper. En arbeidstager har enten ledende eller særlig uavhengig stilling og er dermed unntatt fra nesten alle reglene i arbeidstidskapittelet. Resten av oss ordinær arbeidstager og omfattet av alle reglene i loven. Det er et stort sprang mellom disse to gruppene. Utvalgets flertall foreslår derfor en løsning hvor man innfører en ny mellomgruppe som har mindre omfattende unntak fra arbeidsreguleringene enn dem med særlig uavhengig stilling. Denne mellomgruppen skal fange opp arbeidstagere som har betydelig uavhengighet, men mindre reell innflytelse over sin jobb enn arbeidstagere i særlig uavhengig stilling.

Turnusordninger

Mest debatt vil nok forslaget om at arbeidsgiver skal få begrenset adgang til å bestemme turnuser og vaktordninger vekke. Utvalget peker på at vaktordningene, særlig i helse-Norge ikke «går opp». Spesielt i helgene skaper dagens ordning problemer. De ordinære arbeidstidsavtalene klarer ikke fange opp helgearbeidet, og turnusordningene fungerer rett og slett ikke.

– Dette har vært en debatt i årevis, og partene selv har ikke klart å komme fram til en god løsning, påpeker Ulltveit-Moe.

Utvalget anbefaler at arbeidsgiver får begrenset adgang til å sette opp turnusplaner uten å måtte avtale med de tillitsvalgte og Arbeidstilsynet. Dette skal gjøres ut fra beregninger om gjennomsnitts arbeidstid, heter det.

– Dette er et system, som i så fall vil ligge nært det svenske, men være strammere enn det danske, sier Ulltveit-Moe.

Frivillig kveldsarbeid

Et annet forslag fra utvalget går på å gi arbeidstakere mer reell fleksibilitet. Mange arbeider i dag ofte på kveldstid for å få hele «tidsklemma» til å gå opp. Utvalget mener det bør innføres en ordning der arbeidstakere frivillig kan legge deler av sin arbeidstid på kveldene mellom klokken 21 og klokken 23.

Dette handler ikke om nattarbeid, og skal ikke gi uønskede konsekvenser for andre arbeidstakere. Dessuten må dette også være frivillig for arbeidsgiver, påpeker Ulltveit-Moe.

I tillegg foreslår utvalget at arbeidstakere med helt spesielle ordninger – såkalt «medleveordninger» – må få styrket sine rettigheter. Dette gjelder i dag de som arbeider – og bor – på institusjoner med pasienter med rus- og atferdsproblemer.

Men utvalget anbefaler også at flere typer institusjoner burde tilpasses slike medleveordninger.

– For eksempel i boliger med enslige mindreårige asylsøkere, kunne dette være aktuelt, sier Ulltveit-Moe.

Enklere lovtekster

Professor Karen Helens Ulltveit-Moe hadde også et lite hjertesukk å komme med mot landets arbeidsjurister og lovmakere.

– Jeg har neppe vært borte i vanskeligere lovtekster å forstå. Vi i utvalget anser oss selv som rimelig oppegående, men her fikk vi en bratt læringskurve. Lovtekstene må forenkles, sier hun.

Ulltveit-Moe legger også Perspektivmeldingens analyser om fremtidig inntjeningsbehov for staten i form av skatter og avgifter til grunn for å beskrive de mer langsiktige utfordringene med arbeidstidsbestemmelsene. For å opprettholde dagens velferdsnivå i 2060 må vi enten øke skattenivået med 5,2 prosent av BNP eller jobbe mer.

Vi kan enten øke antall timeverk med 12 prosent, eventuelt kan hver enkelt av oss kan jobbe 4 timer mer per uke. Eller vi kan øke sysselsettingsgraden fra 70 til 75 prosent. En siste mulighet er at de som jobber deltid må over på heltid.

– Noen må uansett jobbe mer.