Vekst i yrker med høye lønninger kan føre til større ulikhet

Under sin jubileumskonferanse nylig hadde forskningsstiftelsen Fafo sosial ulikhet som et sentralt tema. «Megatrender» som klimaendringer, demografi og endringer i norsk arbeidsliv på grunn av globalisering ble diskutert.

En fjerde trend var digitalisering og teknologiendringer – og her langt mer enn nye dingser og mulighet til å jobbe hjemmefra.

Driver for større ulikhet?

– Må vi regne med at morgendagens digitaliserte samfunn vil være en driver for større ulikhet enn den som allerede finnes i Norge i dag, spurte Fafo-forsker Johan Røed Steen i sitt innlegg på konferansen. Han mente at digitalisering og teknologiendringer vil påvirke hvilke jobber som finnes i framtiden, hvilke oppgaver disse jobbene består av, og hva slags kompetanse etterspørres for å utføre disse oppgavene.

– Dette igjen henger åpenbart sammen med lønn og ulikhet. De som sitter på etterspurt kompetanse, vil få bedre betalt, mens de som har kompetansen vi ikke trenger lenger, vil få dårligere betalt, eller mister jobben, poengterte doktorgradsstipendiaten.

Han mener at debatten om teknologidrevet arbeidsledighet har stilnet, og det med rette. Det fordi det fortsatt finnes mange jobber - og Norge mangler arbeidskraft, særlig nå. Men jobber er blitt borte, fortsatte han og pekte på at for eksempel grøfter ikke lenger graves med muskelkraft, og at førstelinjen på kundeservice er blitt erstattet av chatbot med kunstig intelligens. Mens nye har kommet til.

Yrkesstrukturen vil endres

– Effekten er ikke arbeidsledighet, men endringer i yrkesstrukturen, sa Johan Røed Steen og spådde at det alt i alt vil bli færre jobber framover som består av rutineoppgaver som gravemaskiner og datamaskiner kan utføre – særlig innen enkelt kontorarbeid og administrative støttefunksjoner og innen industriell produksjon.

«Forskningen vår viser at vekst i høylønnsyrker er den klart kraftigste tendensen siden 2000, både i Norge og de andre nordiske landene.»

Forskningsstiftelsen har et pågående prosjekt hvor forskerne har sett nærmere på yrkene som vokser, basert på tall fra arbeidskraftundersøkelsen til Statistisk sentralbyrå (SSB). I perioden 2011 til 2019 har disse yrkene og stillingene vokst mest:

• programvare-/apputviklere/analytikere
• administrerende direktører
• sivilingeniører
• administrative ledere
• ingeniører

Topp fem er altså teknologijobber og høylønnsyrker, viser resultatene så langt. Servitører og bartendere ligger først på sjetteplass. Det viser at tjenesteyting også vokser nederst i lønnsfordelingen, understreket Røed Steen.

– Så er spørsmålet hvordan dette slår ut på yrkesstrukturen - og på ulikhet. Bekymringen er en økende todeling av arbeid, sa han til Dagens Perspektiv.

Oppgradering eller polarisering?

Fafo har to hypoteser, nemlig at utfallet kan oppsummeres som enten en yrkesmessig oppgradering eller en polarisering. Det er snakk om oppgradering hvis teknologien gjør de med høy kompetanse mer produktive, samtidig som enkle arbeidsoppgaver fjernes. Altså de som kan utføres av maskiner. Det vil føre til flere høylønns- og færre lavlønnsstillinger, mener forskerne.

– Forskningen vår viser at vekst i høylønnsyrker er den klart kraftigste tendensen siden 2000, både i Norge og de andre nordiske landene. At flere kommer inn i yrker som kan gi millionlønn, er isolert sett positivt, men det vil samtidig bidra til større ulikhet, mente han.

Enda flere direktører?

Den andre teorien, økt yrkesmessig polarisering, anser Røed Steen som «mindre optimistisk». Den går ut på at vi i tiden framover vil få flere høylønnsjobber, men også flere som gir lav lønn.

– Logikken er at de rutinepregede jobbene, som kan erstattes av datamaskiner og roboter, ofte ligger omtrent på snittet lønnsmessig. Hvis de forsvinner, får vi en polarisering med vekst i lavlønnsyrker som servitørene – i tillegg til enda flere direktører og ingeniører, spådde Fafo-forskeren.

Polarisering i yrkesstrukturen er først og fremst blitt sett i USA, mens det i Norge så langt har vært snakk om en yrkesmessig oppgradering som fører til flere høylønns- og færre lavlønnsjobber. Likevel er det blitt registrert «en viss tendens til polarisering i noen grupper, som for eksempel menn som arbeider i privat sektor».

Økt ulikhet sannsynlig

– Uansett hvilken av disse hypotesene som viser seg å treffe best framover, så er et sannsynlig utfall økt ulikhet - alt annet likt, poengterte forskeren før han beroliget med at det «selvfølgelig ikke er slik at teknologien i seg selv skaper en framtid med voldsom ulikhet».

– Den skaper forutsetninger, men det er institusjonene vi har og de politiske valgene vi tar som vil avgjøre, mente Johan Røed Steen.

Overfor Dagens Perspektiv sa han at det per i dag ikke er registrert en voldsom sterk utvikling i retning polarisering, men at det kan bli farlig å ignorere varselstegnene.

– Så spørsmålet er kanskje: hva skal vi gjøre hvis vi ikke ønsker å bli en nasjon av ingeniører og direktører som vartes opp av servitører med dårlig lønn og Foodora-bud og Uber-sjåfører som tjener minst like dårlig. Og i tillegg ramler utenfor de velferdsordningene vi andre nyter godt av, spissformulerte Røed Steen før han pekte på enda en problemstilling:

– Trenger vi nye utjevningsmekanismer eller sikkerhetsnett, og hvordan sørger vi for at folk får den kompetansen arbeidsmarkedet etterspør?