Arbeidsliv

ALLE SKAL MED. - Hvis alle skal med, sier det seg selv at noen vil være langsommere, engsteligere, slite med å lære nye ting og i stor grad benytte seg av de sosiale rettighetene en jobb innebærer, konstaterer Elisabeth Swensen.

– Vi må slutte å mobbe de uføre

– Folk som skal ha uføretrygd, må slippe å gå hundre ekstrarunder hos Nav, sa kommunelege Eliabeth Swensen i sitt innlegg på Velferdkonferansen 2018.

Publisert Sist oppdatert

Med riktig politikk kan vi inkludere alle i arbeidslivet, sa forsker Solveig Osborg Ose i åpningsinnlegget på Velferdkonferansen 2018.

Kommunelege Elisabeth Swensen var mindre optimistisk i sitt innlegg på konferansen.

– Jeg tror ikke det er mulig å få alle i arbeid. Noen skal uføretrygd, og de skal ikke mobbes for det, sa Swensen.

Verdige og uverdige trengende

–Verden er delt inn i verdige og uverdig trengende. De verdige er syke, mens de uverdige late og dumme.

Slik spissformulerte Elisabeth Swensen en oppfatning om at det er et klart skille mellom dem som fortjener ytelser fra Nav og dem som ikke trenger det. Virkeligheten er mer sammensatt påpekte hun, og hun advarte mot unødig plaging av folk som ikke er i stand til å jobbe.

– Det er en del som burde slippe å gå hundre ekstrarunder hos Nav for å få innvilget uføretrygd, sa hun på Velferdkonferansen.

Swensen ga sin tilslutning til målet om å få flere i jobb, og påpekte at det forutsetter en større aksept for at ikke alle kan yte like mye.

– Hvis alle skal med, sier det seg selv at noen vil være langsommere, engsteligere, slite med å lære nye ting og i stor grad benytte seg av de sosiale rettighetene en jobb innebærer, konstaterte hun

Diagnosesamfunnet

På vei inn i dignosesamfunnet? var tittelen på Swensens innlegg på Velferdkonferansen. Hennes svar var at det foregår en uheldig overdiagnostisering.

– Livet er et hælvetes strev. Sånn er det for nesten alle. Men alle trenger ikke en psykisk diagnose, sa Swensen. Hun mener den nye åpenheten om psykisk lidelser har både gode og dårlige sider.

– Det har blitt status å blogge om psykiske problemer, å stå fram med sine problemer. Det er myebra med den nye åpenheten, men det er mye dårlig også.

Det er mange kommersielle interesser som lever av selge diagnoser. Og det er også mange andre er for opptatt av diagnoser, fastslo Swensen. Hun poengterte at diagnoser ikke er noe som finnes i den virkelige verdien, i motsetning til sykdom.

Diagnoser er noe vi har funnet på, og diagnoser kommer og går.

– Diagnoser som onani forsvinner, mens nye diagnoser som nedsatt seksuell lyst blant kvinner over 60 har kommet til, sa hun som et eksempel.

Leger og sykmelding

Den siste tiden har det vært en debatt om legens rolle som sykmelder. Som Velferd har skrevet om, har noen leger tatt til orde for at legene skal fritas for å skrive sykmeldinger.

Det er en dårlig idé, mener Elisabeth Swensen.,

– Mange fastleger hater det med sykmeldinger. Det er så vanskelig, konstaterte hun. Likevel mener hun fastlegene bør beholde den oppgaven.

– Det blir brukt mot oss at vi vi forsvarer pasientene.Men hvis vi ikke skal sykmelde det, hvem skal da gjøre det? Vi kjenner pasientene best. Å abdisere fra dette arbeidet, som er noe av det viktigste vi gjør, er helt feilslått.

Swensen advarte mot å gjøre sykmelding til et forhold mellom den syke og arbeidsgiveren.

– Det er en veldig dårlig løsning at de svakeste skal ta opp dette selv med arbeidsgiver, fastslo hun i sitt innlegg på Velferdkonferansen.

Powered by Labrador CMS