Sett deg mål på en god måte

Det å ha noen mål i her i livet – herunder arbeidslivet – kan bidra til å gi tilværelsen retning. Det er imidlertid mange av oss som strever både med å sette seg gode mål og med å nå dem, konstaterer Michelle McQuaid i en artikkel hos Psychology Today.

Klare, spesifikke og personlige

McQuaid har intervjuet professor og psykolog Edwin Locke, som er et kjent som en pioner innenfor forskningen på målsettingsteorier. Locke og kollegene har gått igjennom 35 år med forskning på målsetting og funnet at de mest effektive målene er klare og spesifikke i betydningen at det kan være en tidsfrist, et tall eller et resultat som kan måles. Videre er de beste målene personlige. Det vil si at de reflekterer verdiene og mulighetene dine, samt den konteksten du befinner deg i. Det er også slik at vi legger mer innsats i oppgaven og presterer bedre når målene ikke er for lette, men «passe» krevende å strekke seg etter.

• LES MER: Slik er motivasjonen vår skrudd sammen

Resultatmål versus læringsmål

Locke skiller imidlertid mellom resultatmål og læringsmål, leser vi hos Psychology Today. For resultatmålene har en bakside. Hvis du bare er opptatt av resultatet, kan du bli redd for om du vil klare det - om du kan bli redd for hva andre vil synes om resultatet. Dette kan ifølge forskeren i seg selv gjøre at du presterer dårligere.

Med læringsmål er det annerledes. Da er du mindre opptatt av selve resultatet, og mer opptatt av mål som handler om måten du skal løse oppgaven på og hva du lærer underveis. Hvis du setter deg passe vanskelige læringsmål, istedenfor resultatmål, øker ifølge Locke sannsynligheten for at du presterer bedre når du får utfordringer. Dette er en logikk som er gjenkjennelig fra blant annet toppidretten. Hvor ofte har vi ikke hørt toppidrettsutøvere som intervjues før en konkurranse si at de konsentrerer seg mer om arbeidsoppgavene enn om plasseringen?

GMs store markedsmål

Alle er imidlertid ikke like overbevist om målstyringens fortreffelighet. Dette er felt hvor de lærde strides. Mens forkjemperne mener det er viktig å sette seg mål og måle graden av måloppnåelse for å faktisk oppnå noe, er gjerne kritikerne kritiske til det byråkratiet og den detaljstyringen et for stort måleregime kan føre med seg. Og hva hvis man er så opptatt av nå de oppsatte målene at man prioriterer bort viktige ting som ikke kan måles?

The Boston Globe skrev for noen år tilbake om General Motors, som var så opptatt av å vinne tilbake gammel storhet – definert som et mål tallfestet til 29 prosent av det amerikanske bilmarkedet – at kritikerne mente at de brukte så mye energi på salg og det å gi store rabatter at de la for liten innsats på andre områder. Herunder det å utvikle og designe biler for fremtiden.

• LES MER: – Målstyring er bra

De lærde strides

I samme artikkel konstaterte The Boston Globe at målstyringen står sterkt i USA - en nasjon som i 1961 hørte president Kennedy lansere målet om at en amerikaner skulle bli det første mennesket på månen i – og at akademikere som våger å rette kritikk mot målstyring må tåle krass kritikk tilbake.

Adam Galinsky, professor ved Norwestern University´s Kellogg School of Mangement, er blant dem som har konstatert at målstyring fungerer, men at den ikke alltid virker etter hensikten. Han sier til The Boston Globe at faren er at målene kan få for mye oppmerksomhet og at man kan måle feil ting. Galinsky var nylig i Norge og gjentok dette budskapet og utdypet mulige konsekvenser av målstyring. Les mer om dette ved å følge lenken ovenfor.

Locke hevder på sin side at hvis du ber folk om å gjøre sitt beste, så gjør de ikke det. Det blir for vagt.