Hvor vil Vedum kutte?

Om tre uker legger regjeringen fram sitt første egenproduserte statsbudsjett. Det er der Støre og Vedum skal vise hva de er bygget av. Dessverre for dem presser veggene i det velbrukte handlingsrommet seg mot dem fra alle kanter – det er blitt så trangt i dette rommet at finansministeren sendte ut pressemelding i helgen for å forklare hvor vanskelig det er blitt:

«I 2023 øker utgiftene i statsbudsjettet betydelig på viktige områder. Selv om staten også får høyere inntekter neste år, øker utgiftene mer. Samlet sett får vi derfor et inndekningsbehov i statsbudsjettet for neste år på flere titalls milliarder kroner. Dette skjer samtidig som oljepengebruken må reduseres av hensyn til økonomien og den kraftige prisveksten», var beskjeden fra Finansdepartementet til landets befolkning da høstsola begynte å varme lørdag formiddag.

Utgiftsveksten kommer blant annet innenfor områder som folketrygden, mottak og integrering av ukrainske flykninger, pågående byggeprosjekter og videreføring av strømstønadsordningen for husholdningene. Til sammen øker utgiftene på disse fire områdene alene med rundt 100 milliarder kroner i 2023, sammenlignet med saldert budsjett for 2022, heter det.

Vi er med andre ord advart.

Også statsminister Jonas Gahr Støre har forsøkt å bremse forventningene til neste års statsbudsjett den siste tiden. Hans tale til Aps landsstyremøte forrige uke, var intet unntak:

«Vi skal beskytte vanlige folk mot for høye renteøkninger. Det betyr et stramt opplegg og mindre oljepenger», understreket Støre, og advarte de som fortsatt har trua:
«Jeg møter mange som sier seg enig i at vi trenger et stramt budsjett, men som samtidig mener at ‘akkurat dette’ må det finnes rom til. Og det skjønner jeg godt. Gjennom mange år har statsbudsjettet handlet om påplusninger og ellevill oljepengebruk. Nå er det annerledes».

Men noen må blidgjøres

Samtidig som mange vil få mindre, må regjeringen levere på omfordeling og i distriktspolitikken – hvis ikke får de enda flere av sine egne velgere mot seg – og de har ikke råd til å miste så veldig mange flere. Dessuten, det felles soverommet til de to regjeringspartiene er heller ikke så hyggelig lenger. Det murres stadig høyere i Senterpartiet om EU og strøm, mens noen gamle Ap-kjemper ikke «kjenner igjen» sitt kjære Arbeiderparti samtidig som Raymond Johansen i Oslo roper på SV på vegne av vanvittig mange.

Både Støre og Vedum lener seg nok tungt på det gamle munnhellet om at tre år – til neste stortingsvalg − er lenge i politikken.

Dagens Perspektiv har spurt flere innen økonomi og statsvitenskap om hvem som vil bli ‘tapere’ i det kommende budsjettet. Få vil siteres på det som uansett må bli spekulasjoner, men følgende går igjen:

• Miljøbevegelsen

• Arbeidsgiverorganisasjonene

• Kultursektoren

• Universitets- og forskningssektoren

• Samferdselssektoren

• Sivilsamfunnet – organisasjoner og frivilligheten

− Dette er budsjettet der regjeringa skal vise hvem de er og det er dette budsjettet de vil bli målt på. Samtidig er det et budsjett med lite handlingsrom, der noen poster må økes, som til forsvar og ti ukrainske flyktninger. Men uansett hvor kuttene kommer, så må budsjettet ha en fordelings- og distriktsprofil, sier førsteamanuensis og statsviter Svein Tuastad ved Universitetet i Stavanger.

Hans poeng er at kjernevelgerne i LO-land og bondeland må få sitt. Derfor vil regjeringa prøve skjerme folk flest i størst mulig grad, men ellers kutte der det kuttes kan, i institusjoner, bygg og i «sektorer».

Dette vil være et valgkampbudsjett også. Derfor må de ha noen tydelige signalsaker. Jeg tror det vil være folk, omfordeling, distrikt og kommunesektor, som vil bli vinnere. Og forsvar. Av større ting kan havvind ligge an til å bli prioritert, spår Tuastad.

− Alt annet vil bli vintertid.

Mye som kan kuttes

‘Arbeidsgivere’ nevnes altså av flere nevnes som en gruppe som vil merke et stramt statsbudsjett på kroppen. Selv mener arbeidsgiversiden at det finnes rom for innstramminger også andre steder.

− Norge ligger i verdenstoppen i offentlige utgifter som andel av BNP. Dette gjenspeiler delvis at vi har et høyt nivå på ambisjonene for felles velferd, men også at innfasing av oljepenger har gjort det mulig, sier sjeføkonom i NHO, Øystein Dørum til Dagens Perspektiv.

I 2021 utgjorde offentlige utgifter om lag 2000 milliarder kroner, eller rundt 61,2 prosent av fastlands-BNP. Det høye utgiftsnivået tilsier både at det er nødvendig, men også at det bør være mulig, å stramme inn, mener han.

− Men hvor bør det strammes inn?

− Først og fremst må det gjennomføres tiltak for å få mer igjen for ressursene i offentlig sektor. Regjeringen har varslet at den ikke vil videreføre ABE-reformen, men heller erstatte den med målrettede effektiviseringstiltak i offentlig sektor. Ett sted å starte kunne være områdegjennomgangene som er gjennomført de senere årene. Der er det fortsatt mange effektiviseringstiltak som ikke er gjennomført, sier Dørum (se tabell).

− Et par konkrete budsjettiltak kan være å kutte ut ordningen som reduserer bompengetakster og å reversere bevilgningene til gratis ferge. Bevilgninger til samferdselssektoren bør prioritere tiltak som gir ny vei/bane, mener sjeføkonomen.

Men man kommer heller ikke unna kutt i bevilgninger til andre gode formål, ifølge Dørum. Han mener det nå er på tide og i større grad prioritere hva det offentlige skal ta ansvar for.

− NHO mener at vi bør se nærmere på hvordan velferdsordningene kan bygge opp under arbeidslinja og tilpasses statsfinansene. To konkrete kutt som vi har spilt inn i forbindelse med flere budsjettprosesser er å avvikle kontantstøtten og å reversere den reduserte avkortning av grunnpensjon for gifte og samboende.

Dropp gratis tannhelse

− Hvilke satsinger og «valgløfter» bør man vente med?

− Det kan neppe kalles en satsing, men NHO mener det er feil prioritering å reversere reformer, f.eks. kommunesammenslåinger, regionreform og domstolsreform, uten noe annet formål enn å gå tilbake til slik det var tidligere. Regjeringen har også et mål om å unngå sentralisering av høyere utdanning, og har flere punkter i Hurdalsplattformen om dette. Disse tiltakene kan både være fordyrende og gå på bekostning av kvaliteten, sier Øystein Dørum. Å gjøre tannlegen gratis, er blant annet noe han og NHO mener vi ikke kan ta oss råd til nå:

− Regjeringen ønsker en gradvis utvidelse av den offentlige tannhelsetjenesten med mål om å likestille den med andre helsetjenester. Norge har svært omfattende velferdsordninger, og det bør ikke introduseres nye, svært kostbare offentlig finansierte velferdstjenester i en tid der handlingsrommet for nye satsinger går mot null.

− Hvor/til hva bør det ikke kuttes?

− Vi bør prioritere tiltak som gir økt verdi- og jobbskaping. Vi må også prioritere tiltak som sikrer en god gjennomføring av energi- og klimaomstillingen vi skal gjennom, samt gjennomføring av Norges klimaforpliktelser.

Mer skatt på bolig − ikke økt formuesskatt

− Hva med skatter og avgifter? Hva er «greit/lurt» og ikke i så måte, sett fra ditt ståsted?

− Norge har et høyt skattenivå i internasjonal sammenheng. NHO mener at skattenivået bør reduseres. Regjeringen har sagt at skattenivået skal holdes fast. Økninger i skatter og avgifter skal motsvares av andre lettelser. Unntaket fra dette er formuesskatten, som kan økes uten tilsvarende lettelser, sier Dørum, som frykter at formuesskatten skal øke enda mer:

− Formuesskatten ble økt betydelig i år. Høyeste skattesats er nå på 1,1 prosent. Den største skatteskjerpelsen kom på næringsrelatert kapital, der verdsettelsesrabatten samtidig ble redusert fra 45 til 25 prosent. I Hurdalsplattformen ble det varslet at verdsettelsesrabatten skal ned til 20 prosent. Det håper vi ikke skjer.

Øystein Dørum og NHO mener at formuesskatten nå, sammen med annen skatt på kapital, vil medføre en svært høy beskatning av norskeid næringskapital. Det vil medføre at forskjellen i beskatning av investeringer i egen bolig og næringsvirksomhet øker ytterligere.

− Det er uheldig at skattesystemet stimulerer til investeringer i bolig fremfor næringsvirksomhet. Vi mener at man kan skaffe handlingsrom til å redusere andre, mer skadelige, skatter for økonomisk vekst ved å redusere underbeskatningen av egen bolig og hytter.