Generalister fikk bedre jobbtilbud enn spesialister

Det viser forskningen til Jennifer Merluzzi, førsteamanuensis ved Tulane og Damon Phillips, professor ved Columbia Business School. De har sett på hvordan det har gått med om lag 400 avgangselever fra MBA-studier fra eliteskoler i USA i 2008 og 2009 som senere forsøkte seg på en karriere i investeringsbanker.

I en artikkel i Harvard Business Review går det frem at de lagde detaljerte profiler av hver enkelt som innholdt informasjon om karakterer og arbeidshistorikk.

Analysen viser at studentene som hadde spesialisert seg på bankfaget gjennom studiene og i karrieren, fikk færre jobbtilbud enn studentene som hadde med seg bredere erfaring. Med andre ord var det generalistene som ble best mottatt i arbeidsmarkedet.

– Spesialister var mindre populære. Ikke bare fikk de færre jobbtilbud, men de fikk også lavere oppstartsbonus. I enkelte tilfeller tjente spesialistene opp til 48.000 dollar mindre enn generalistene, selv med ganske lik bakgrunn ellers, sier Merluzzi til HBR.

Annen forskning har vist at basketballspillere som spesialiserte seg på å skyte 3-poengere, tjente mindre og var mindre populære enn spillere som ikke var like gode å skyte langskudd, men som kunne gjøre flere ting.

Dessuten har det etter hvert bygget seg opp en betydelig forskning som peker på at de beste lederne er generalister.

Funker ikke i alle arbeidsmarkeder

Men for den halvstuderte røveren som øyner et lite håp om en sen karriereboost, kan det være for tidlig å trekke overførbare konklusjoner.

Merluzzi forklarer at en grunn til at generalistene ble foretrukket i forskningen hennes, er at arbeidsmarkedet studentene skulle inn i, er svært institusjonalisert med allerede svært velfungerende sorteringsmekanismer.

I mange arbeidsmarkeder er spesialisering fortsatt en god indikator på hvor godt en medarbeider kommer til å fungere i stillingen, men når kandidatene kommer fra gode MBA-utdanninger, vet man med rimelig sikkerhet at det er flinke folk det er snakk om, og da betyr spesialisering mindre.

Typen arbeid som skal utføres er også viktig. I mange jobber innebærer spesialiseringen at man blir veldig mye bedre enn generalisten. Så langt er det kirurgen og ikke allmennlegen man vil skal utføre en hjertetransplantasjon.

Men på stadig flere arbeidsplasser blir det klart at behovet for spesialister kanskje er mindre enn presset på studenter for å spesialisere seg.

Ledere Merluzzi pratet med, sa det enklest: En som har oppnådd mange forskjellige ting, kan brukes til mer enn en som bare kan ett triks veldig godt.