Annonse

Leder​Sjokkomstilling for bøndene

Det blåser ikke bøndenes vei for tiden, selv om de har velvilligheten selv med Olaug Bollestad i ministerstolen i Landbruksdepartementet. Det skjer endringer i markedet som krever en kraftig omstilling i jordbruket. Økte bevilgninger kan ikke løse problemene som alt rekker bondestanden godt over støvlene.

Dagbladet skriver i dag at konsulentselskapet AT Kearney har laget en rapport som viser at i 2040 vil bare 40 prosent av kjøttet på tallerkenen være kjøtt slik vi kjenner det i dag. Det satses i dag betydelig på veganske kjøtterstatninger og laboratorieframstilt kjøtt. Det blir stadig mer velsmakende.

– Utvikling og ny teknologi gjør det mulig med gode erstatninger for kjøtt, og forbrukerne etterspør dette, så andelen ikke-animalske produkter vil nok øke, sier Harald Moskvil, økobonde og landbrukspolitisk talsmann i MDG.

Han ønsker utviklingen velkommen og mener myndighetene aktivt må bidra til omstilling i landbruket.

Det kan godt være de er for optimistiske på «vegankjøttets» vegne i rapporten. Men det skjer unektelig store endringer i markedet.

Jens Ulltveit-Moe, som driver fast food-kjedene Burger King, Peppes Pizza, Starbucks og T.G.I. Fridays, sier de kommer til å redusere det tradisjonelle kjøttforbruket. De vil selvsagt la kundene velge. Ulltveit-Moe tror stadig flere vil spise miljøvennlig, velsmakende mat. Det vil etter hvert komme mange alternativer til ku, gris og okse. I Sverige er nå to av fem burgere som selges basert på fisk, vegetar eller kylling.

– Bøndene bør slutte med husdyr og legge om til grønt, er Ulltveit-Moes provoserende oppfordring i Kapital.

De siste 20 årene har kjøttforbruket i Norge økt kraftig og endret seg. Vi spiser med kylling og gris og mindre okse og ku. Vi produserer for tiden for mye svinekjøtt. Staten betaler millionbeløp til bøndene for å få dem til å slutte å produsere svinekjøtt.

Eksperter mener vi i dag produserer 100 millioner melk vi ikke trenger. Og verre skal det bli

Eksperter mener vi i dag produserer 100 millioner melk vi ikke trenger. Og verre skal det bli. Ved utgangen av 2020 blir det ikke lenger tillatt å selge Jarlsbergost med eksportstøtte til USA. Vi må regne med nedgang i salget – og følgelig må norske bønder produsere mindre melk.

Forbruket av melk synker år for år. Vi trenger over 10.000 færre kuer enn det vi har.

Problemene med overskudd på melk og kjøtt vil altså øke i årene framover. Det må tas grep for at problemene ikke vokser jordbruk og myndigheter over hodet

Bondeorganisasjonene møter i dag regjeringen for å fremforhandle en etterlengtet klimaavtale.

Norges Bondelag, Småbrukarlaget og regjeringen er i prinsippet enige om å inngå en frivillig klimaavtale, men det har vært manglende framgang siden juni i fjor, skriver Nationen.

Bondelagets leder Lars Petter Bartnes mener det skyldes at regjeringen ikke har kommet med utspill om hva de vil bidra med.

Det myndighetene bør være mest opptatt av, er å få bøndene til å produsere det det vil være mest etterspørsel etter i årene framover.

Landbruksoppgjørene reflekterer i liten grad de problemene en står overfor. Her er det inneværende og neste års lønn og subsidier som er i fokus.

Bøndene vil ha kompensasjon til dem som slutter å produsere jordbruksprodukter som det er for mye av, forståelig nok. Det myndighetene bør være mest opptatt av, er å få bøndene til å produsere det det vil være mest etterspørsel etter i årene framover. Det burde være gode utsikter for bønder som vil satse sterkere på frukt og grønnsaker.

Myndighetene bør også stimulere til at bøndene i økende grad bruker gress og ikke importert kraftfor.

Politikerne har som mål å øke selvforsyningsgraden, blant annet fordi kortreist mat gir minst klimautslipp. Dessuten er det viktig i et sikkerhetsperspektiv å trygge egen matforsyning. For å oppnå dette, må myndighetene tre støttende til. Støtten må samtidig sørge for at det blir mindre klimautslipp fra landbruket enn i dag.

Annonse
Annonse