Annonse
Samfunn
Den tradisjonelle typen kapitalister dominerer blant landets aller rikeste
– Formue skaper inntekter som bidrar til å øke formuen enda mer; de store formuene vokser som en rullende snøball på grunn av høy avkastningsrate og gunstige skatteregler, sier forsker Rolf Aaberge.
Annonse
Det er fortsatt flere kapitaleiere enn personer med topplønninger i det øverste inntektssjiktet i Norge, selv om det er blitt mer vanlig at personer med høye lønnsinntekter også har høye kapitalinntekter.
De rikes andeler av personinntektene i Norge har økt fra midten av 90-tallet til 2004/2005.
-
Toppsjefer og andre personer med høye lønnsinntekter hadde også relativt høye kapitalinntekter, men deres samlede inntekt var likevel lavere enn inntekten til personer med de høyeste kapitalinntektene. Disse personene hadde lave eller ingen lønnsinntekter.
-
Disse sammenhengene forsterket seg fra 1995 til 2004/2005, og forklarer hvorfor kapitaleierne er den dominerende gruppa blant den rikeste 1 prosenten i Norge.
Forsker i Statistisk sentralbyrå Rolf Aaberge har sammen med Sebastian Königs fra OECD og nå avdøde professor Anthony B. Atkinson fra universitetet i Oxford undersøkt hvilken betydning henholdsvis lønns- og kapitalinntektene har hatt for økningen i inntektsandelen til de rikeste i den den nye studien: From Classes to Copulas: Wages, capital, and top incomes.
Kvinner kraftig underrepresentert
Forskerne viser til at den internasjonale debatten om inntektsforskjeller i stor grad har dreid seg om toppinntekter og økte lønninger i finanssektoren og blant toppsjefer. Aaberge viser til at forskningen på området kan deles inn i tre:
– Endringer i inntektsandelen til den rikeste gruppen i Norge kan være en konsekvens av at det skjer forandringer i toppen av lønnsfordelingen eller i toppen av fordelingen av kapitalinntektene. Den tredje effekten angår samspillet mellom lønns- og kapitalinntektene, sier Aaberge.
Hittil har den tredje effekten vært lite forsket på. Men selv om det er blitt mer vanlig å ha både høye lønnsinntekter og høye kapitalinntekter har ikke det påvirket sammensetningen av den rikeste 1 prosenten, hvor de rendyrkede kapitaleierne er blitt enda mer dominerende enn tidligere.
Forskerne har også sett på kjønnsforskjeller.
– Kvinnene er kraftig underrepresentert i toppen av inntektsfordelingen. Dette gjelder både fordelingen av lønn og fordelingen av kapitalinntekter, og blir forsterket når vi ser disse inntektene samlet, sier Aaberge.
En annen studie viser at det også er liten mobilitet blant toppinntektstakerne; det er stort sett de samme personene som befinner seg i toppen av inntektsfordelingen over tid.
