Generasjon Y rir igjen

De er unge, selvbevisste, superbrukere av sosiale medier og nye teknodingser, og de er vant med å få alt tilrettelagt. Den nye unge voksne-generasjonen, som de siste årene har meldt overgang fra skoler og studiesteder til arbeidslivet, har mange navn. Mest vanlig er generasjon Y. Noen har kalt dem curling-generasjonen, fordi foreldrene gjennom hele oppveksten har svinset rundt dem, kjørt dem til og fra et utall aktiviteter og hele tiden sørget for klar bane.

Glasurgenerasjonen er de også blitt omtalt som, fordi de har fått enda mer opp i fanget enn foreldrene sine, dessertgenerasjonen (se tekstboks). Nå er de mellom 20 og 30 år og i ferd med å innta arbeidslivet for fullt. Men det skjer ikke uten at det setter grå hår i hodene på mang en arbeidsgiver som sliter med å forstå både hvorfor de slutter så fort i jobben og hvordan man skal få ordentlig kontakt med dem.

De siste årene har det vært talentjakten som har opptatt arbeidsgiverne. Nå innser stadig flere at de må gå bredere ut. Det er ikke bare de største talentene som trenger spesiell oppvartning, men hele generasjon Y. Og nå som finanskrisen begynner å slippe taket, blir altså Y-generasjonen mindre lojal igjen.

Trendeksperter som Mandag Morgen har snakket med, tegner et bilde av en ungdomsgenerasjon med masse selvtillit, men som er mindre opptatt av prestisje og karriere enn tidligere generasjoner:

• Anti-karriere: Å klatre på karrierestigen er ikke så viktig. Viktigere er det å «klatre horisontalt», prøve stadig nye ting og utvikle seg.
• Rammer og forutsigbarhet: Generasjon Y er vokst opp i et samfunn der ting er satt i system – rammer. Dette gjenspeiles i forventningene til arbeidsgivere.
• Vanskelig ledelse: Den nye ungdomsgenerasjonen har en helt annen oppfatning enn tidligere generasjoner av hva ledelse er. Mange foretrekker å jobbe mot et felles mål uten at én skal bestemme.

Valgmulighetenes generasjon

Ole Petter Nyhaug, leder for trendanalyse globalt i Synovate, peker på at generasjon Y er den første generasjonen som er vokst opp først og fremst som konsumenter, og ikke som samfunnsborgere. Det betyr ikke at de kun tenker kommers og forbruk, men at de alltid har hatt mange flere valgmuligheter enn tidligere generasjoner, noe som har gjort at de har utviklet en konsumentinnstilling: Mulighetene er uendelige, man har midlene, og det er bare å forsyne seg og selv bestemme hvordan man skal innrette livet sitt.

– De har en helt annen tilnærming til samfunnet. Mens generasjon X skyldte på samfunnet eller begrensninger i systemet hvis man ikke fikk til noe, og tenkte at staten måtte ordne opp, så tenker de unge i dag at det er deres eget ansvar. De opplever at de gjennom sine egne valg kan forme og forandre samfunnet.

Det innebærer også mindre lojale arbeidstakere.

– Tidligere hadde man mye av sin identitet og sitt sosiale nettverk på jobben. Dagens unge har nettverket sitt på helt andre steder enn i jobbsammenheng. Derfor blir det hyppigere bytte av jobb og skifte av karrierespor. Det å utvikle seg og prøve flere ting er en drivkraft, sier Nyhaug.

Han tror det vil være bortkastet for en arbeidsgiver å bruke store ressurser for å prøve å beholde folk over lang tid. Kanskje det realistiske er å klare å overtale dem til å bli i fire i stedet for to år, påpeker han og gir følgende råd til arbeidsgivere som vil satse spesielt på generasjon Y:

– Det er helt avgjørende at man involverer dem. Ingen forventer å få gjøre hva de vil, når de vil, men de vil gjerne være med og påvirke egen situasjon. I tillegg må man passe på at man ikke begrenser utviklingen og mulighetene deres, for akkurat det er denne generasjonen enda mer opptatt av enn generasjonene før, sier Synovates trenddirektør.

Mentor og coach

Markedsansvarlig Carlo Duraturo i Universum, som hvert år måler nye nordiske ungdomsårskulls holdninger, drar lignende konklusjoner utav sine undersøkelser.

– De krever positive tilbakemeldinger og må oppleve at de blir sett. For å tiltrekke seg morgendagens lederemner og arbeidskraft, er det viktig å vise at man følger opp og har programmer, og for eksempel mentorer og coacher. Det kan også være lurt å få frem hvordan man bidrar til samfunnet. De unge er opptatt av samfunnsansvar. Føler de at bedriften bidrar her, kan det være med på å få dem til å bli lenger før de bytter jobb.

Universums undersøkelser viser at færre av de unge vil bli ledere. De er vant med å bli hørt, og vil gjerne komme med inputs og ideer. Men de er samtidig vant til at andre tar avgjørelser for dem og vil helst ikke stå alene med selvstendige avgjørelser.

Nyhaug i Synovate tror på sin side at dagens unge gjerne vil bli ledere, men på en annen måte enn før. – De som er voksne i dag, forstår ikke at denne generasjonen tenker helt annerledes når det gjelder samhandling og problemløsning. Man er vant med en kommunikasjon som går frem mot et resultat uten at noen nødvendigvis må ta den endelige avgjørelsen. Problemløsning skjer gjennom dialog. Vi ser det når ungdom sitter og spiller dataspill, da sitter de gjerne tre-fire sammen rundt den ene som spiller. De har et helt annet instinkt for å finne løsninger og komme videre, ikke slik vi litt eldre er opplært til at noen skal bestemme, og så skal de andre følge etter.

Generasjon meg

En av de grundigste undersøkelsene av generasjonsforskjeller de siste årene er amerikansk og bygger på psykologiske tester foretatt av til sammen 1,4 millioner personer helt tilbake til 1930-tallet. Den tegner et bilde av en selvopptatt ungdomsgenerasjon. Forskerne Stacy M. Campbell og Jean M. Tvenge døper den likegodt «generasjon meg», og dette er noen av hovedfunnene deres:

• Tenker sjæl: Generasjon Y har mindre behov for sosial aksept enn andre generasjoner. Gjør det som er riktig for deg selv, er gjennomgangstonen. På arbeidsplassen gir det seg utslag i at man er mindre formelle, blant annet i klesveien.
• Selvtillit: Generasjon Y har større selvtillit enn sine forgjengere. På arbeidsplassene oppfattes dette gjerne som at de har høyere forventninger til sine egne prestasjoner og at de bare er fokusert på seg selv. Selvevaluering fungerer dårlig, fordi det ofte overbelønner medarbeidere med stor selvtillit.
• Bekymret: Generasjon Y er mer bekymret og pessimistisk enn andre generasjoner.

Ulrik Schultz Brix, dansk HR-ekspert i rekruttering og talentledelse, og for tiden sjefskonsulent for HR i næringsorganisasjonen Dansk Erhverv, mener de amerikanske funnene treffer godt på skandinavisk ungdom også.

– Vi ser det for eksempel i alle disse talentkonkurransene på fjernsynet, hvor ungdom som åpenbart ikke kan synge, står frem på tv og gjør nettopp det, fordi foreldrene har fortalt dem at de har et fantastisk talent som de må leve ut. Ingen har fortalt dem at de overhodet ikke kan det. Det er klart det er mye godt i det å ha mye selvtillit og gå på med krum hals i prosjekter som man ikke er sikre på om man mestrer. Ofte lykkes man. Men det kan også ha sine sider når man ikke er seg særlig bevisst hvor ens grenser går, sier Brix.

Flinkisene

Men selv om det, som vanlig, brukes en del negative adjektiver når eldre generasjoner skal karakterisere ungdommen, mener ikke trendekspertene at dagens unge er verre enn tidligere ungdomsgenerasjoner. Selv om foreldrene har gjort mye for dem, er de ikke nødvendigvis uselvstendige, sier Ole Petter Nyhaug.

– De har reist mye, er vant til mye. Jeg vil heller si at de tenker annerledes. De er kjempeivrige, kreative og har lyst til å få ting til, selv om de helst ikke vil styre skuta selv.

Han er heller ikke med på at de unge er mer kunnskapsløse, slik foreldregenerasjonen gjerne hevder. – Alle generasjoner lærer seg å mestre de verktøyene som er tiden de lever i. Vokser man opp med diktat og leksikon, blir man preget av det. Enhver ny generasjon tilpasser seg de mulighetene som finnes. Jeg vil si at dybdekunnskapen kanskje ikke er den samme blant unge i dag som i forrige generasjon, men breddekunnskapen er mye bedre. En 13-14-åring vet atskillig mer enn en som var ung for 20 år siden. Man kan kanskje ikke de samme årstallene, eller navnene på de samme filosofene, men det kan man jo lett skaffe seg hvis det er behov for det.

Y-politikk kokte bort

Særtrekkene ved generasjon Y er ikke noe som sitter langt fremme i pannebrasken på det store gross av arbeidsgivere i Norge.

– For noen år siden var det mye snakk om at det burde legges spesielt til rette for denne gruppen. Men det har stort sett kokt bort til at man har lagt til rette for unge småbarnsforeldre som har behov for litt fleksibel arbeidstid og mulighet til å kunne jobbe hjemmefra av og til, såkalt livsfasepolitikk, påpeker fagsjef Henrik Øhrn i HR Norge.

– I tillegg har man lagt generasjons-tankegangen litt til side, spesielt etter at arbeidsmarkedet snudde i fjor. I stedet for å utvikle en personalpolitikk for generasjon Y, har man ønsket å konsentrere seg om talenter og prøvd å legge forholdene mest mulig til rette for dem, sier Øhrn.

Han tror talentjakten- og dyrkingen nå går over i en ny moden fase og at arbeidsgiverne vil begynne å tenke større målgrupper.

– Det har vært så mange andre utfordringer de siste årene, så generasjon Y har ikke stått så høyt på dagsordenen. Men jeg tror det vil snu snart, spesielt i offentlig sektor, sier Henrik Øhrn.

Z neste

Hva er så i vente når neste generasjon, generasjon Z, skal ut i arbeidslivet om noen år? Her er en kvalifisert gjetning, signert Ulrik Schultz Brix:

• Jeg vil utvikles: Generasjon Z ønsker alt fra dag én å bli knyttet til prosjekter hvor de kan lære og prøve nye ting.
• Jeg vil jobbe med venner: Generasjon Z vil arbeide med kolleger som de har det godt samme med og kan være venner med. Det betyr at de vil være mer opptatt av sosiale aktiviteter og nettverk på jobben.
• Jeg vil ha det morsomt: Arbeidet skal være morsomt og underholdende, som en hobby.