Globalisering: FN skal løse finanskrisen - Fargerikt fellesskap for ny økonomisk verdensorden

Mens rike land pøser på med redningspakker, har få av de fattigste landene råd til å drive motkonjunkturpolitikk. Afrikanske land opplever en betydelig kapitalflukt og eksporten går ned. I Latin-Amerika og Asia blir penger som er investert i lønnsomme prosjekter trukket ut for å skaffe likviditet. Den industrielle produksjonen synker kraftig.

Mens oppmerksomheten i vår del av verden er rettet mot situasjonen i USA, Europa, Kina og Japan, risikerer millioner av mennesker å bli trukket ned i dyp fattigdom og sult i land med en langt mer sårbar økonomi. Dette vil FN gjøre noe med.

Presidenten i FNs generalforsamling har nå trommet sammen en gruppe eksperter som skal utarbeide forslag til nye reformer for det internasjonale finanssystemet (se tekstboks).

Under ledelse av kjendisøkonomen Joseph Stiglitz skal denne finanskriskommisjonen utarbeide en rapport innen april i år med konkrete forslag til hva som bør gjøres. Kommisjonen møttes for første gang i New York like etter nyttår, der det blant annet ble trukket følgende konklusjoner:

* Åpne opp: Det er viktig at i-land stimulerer økonomien, men man må være oppmerksom på hvordan denne politikken påvirker resten av verden. Rike land må åpne sine markeder for u-land.

* Reformer: U-land må få tilgang til kreditt slik at de også kan stimulere sin økonomi, og hindre feilernæring og avbrutt skolegang.

* Må med: Institusjoner som Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet (IMF) må få større representasjon fra u-land.

Medlemmene i FNs finanskrisekommisjon er hentet fra blant andre USA, Russland, Egypt, Frankrike, Storbritannia, Tanzania, Colombia, Ecuador, Barbados, Japan, Malaysia, Kina og Nigeria.

Som en følge av den store depresjonen på 1930-tallet samlet de allierte seg i Bretton Woods i 1944 – rett før annen verdenskrigs slutt – for å gjenoppbygge det internasjonale økonomiske systemet. Blant annet ble Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet (IMF) opprettet.

Partene ble enige om en ny økonomisk verdensorden som varte helt frem til 1970-tallet. Nå er det på´n igjen. Nok en gang samles troppene for å skape stabilitet og bærekraftig vekst. Jan Kregel, som skal føre FNs finanskriserapport i pennen, håper å bidra til en ny Bretton Woods-avtale.

– Det er ikke sikkert at FN er det riktige stedet for å gjennomføre alle nye tiltak, men det er et svært godt sted å begynne, sier Kregel til Mandag Morgen.

Under Asia-krisen i 1997-1998 ble han tilkalt til FNs generalforsamlings hovedorgan for handels-, investerings- og utviklingsspørsmål (UNCTAD). Nå er han på nytt innkalt som brannslukker i FN, og sist uke besøkte han Oslo i forbindelse med en konferanse om finanskrisen arrangert av Senterpartiet og tenketanken Res Publica. Der forklarte han blant annet hvordan mangelen på kreditt tvinger investorer til å trekke ut penger fra alle markeder:

– De som trenger kapital skaffer dollar gjennom å selge andre valutaer. Dermed opplever mange land en kapitalflukt. Brasil er en av de fremvoksende økonomiene som er verst rammet. Ikke fordi det ikke er trygt å ha penger der, men fordi de som trenger penger må hente dem der de finnes, sa Kregel. Han mener at land som har brukt inntekter fra naturressurser til å spare i for eksempel investeringsfond, risikerer å miste hele sin formue. Dette gjelder også Norge.

– Mange land, inkludert de fattigste, har gjort seg avhengige av finanssystemet for å tjene penger i fremtiden. Disse investeringene skaper ikke nødvendigvis verdier i realøkonomien. USAs boligmarked økte for eksempel i verdi fordi mange ønsket å investere i boliger, det hadde ingenting å gjøre med verdien på boligene. Det finnes ingen garanti for at investeringer gjort de siste årene vil gi avkastning i fremtiden, sier Kregel. Derfor mener han investeringer i finansmarkeder kan sammenlignes med det økonomen Hyman Minsky har kalt «Ponzi-finans», en spekulativ form for investering som i praksis er et pyramidespill.

– Det eneste et land kan gjøre for å beholde sine oppsparte midler, er å satse på investeringer som gir økt produktivitet, mener Kregel.

Helt utopisk

Forskningsdirektør for fattigdomsreduksjon ved Chr. Michelsens Institutt i Bergen, Espen Villanger, har blandede følelser for FN-kommisjonens arbeid.

– Jeg tror det er en god idé å se på hva som må gjøres for at fattige land skal unngå å bli for sterkt rammet av finanskriser. Skadevirkningene av finanskrisen vil være mye større for u-land enn for de industrialiserte land. Vi snakker om alvorligere konsekvenser enn arbeidsledighet. Millioner av mennesker vil få det enda vanskeligere med å dekke sine basisbehov, sier Villanger. Han mener imidlertid at kommisjonen burde konsentrert seg om fattige land, og ikke om alle andre slags spørsmål i det internasjonale finanssystemet.

– Finansregulering skjer i hvert enkelt land, og det er helt utopisk å tro at FN skulle ha noen innflytelse på USAs eller andre lands finanspolitikk. Hele reguleringsdiskusjonen har høy prioritet i de rike landene, og det er derfor helt unødvendig for et FN-organ å jobbe med dette, sier Villanger. Krav om at Verdensbanken og IMF må bli demokratiske har vært fremmet i mange år. Men ifølge Villanger er det vanskelig å gjøre en bank demokratisk.

– Hvis det skjedde, ville det være en stor fare for at flertallet ønsket å tømme banken. Derfor er stemmegivningen i de to institusjonene basert på hvor store innskudd hvert land har bidratt med, sier Villanger. Det positive med FN-kommisjonens arbeid er ifølge Villanger at den kan konsentrere seg om situasjonen i u-land.

– Det er absolutt ikke snakk om noen ny Bretton Woods-avtale. Skal kommisjonen ha noen innflytelse, må den gjøre en grundig jobb på noen få punkter de har muligheter til å gjøre noe med. Hvis ikke risikerer de å lage enda en rapport som diskuteres i FNs generalforsamling, og som siden blir lagt i en skuff, sier Villanger. Han tror likevel FNs generalforsamling har en viss innflytelse.

– USA er svært opptatt av hva ulike land stemmer i FNs generalforsamling. Hvert år lager de en indeks over hvordan ulike land stemmer, og i hvilken grad det samsvarer med USAs utenrikspolitikk. De bruker alle virkemidler for å sikre sine egne interesser. At de bruker så mye krefter på FN tyder på at de tar det FN gjør alvorlig, sier Villanger.

Helt siden finanskrisen begynte har FN forsøkt å rette oppmerksomheten mot situasjonen i u-land. I fjor høst ba FNs generalsekretær Ban Ki-moon om drastiske tiltak for å beskytte fattige land mot den internasjonale finanskrisen. Han har uttalt at sentralbanker og IMF kan bli nødt til å gi omfattende kreditt til fattige land. Disse landene møter de samme problemene som USA og Europa, men mangler ressurser til å stå i mot en tømming av bankene.

Finanskrisen har redusert etterspørselen etter råvarer, noe som blant annet er dramatisk for Afrikas største oljeprodusent, Nigeria, og Zambia, kontinentets største produsent av kobber.

Veksten i Afrika vil sannsynligvis havne på under fem prosent i år, ned fra 6,4 prosent i 2008, ifølge Den afrikanske utviklingsbanken. Banken, som gir støtte til infrastrukturprosjekter, vil opprette et fond på 1,2 milliarder dollar for å yte lån til land som er hardest rammet av krisen.

Til sammenligning forsøker Barack Obama å få gjennomslag for en stimuluspakke på 700 milliarder dollar til amerikansk økonomi.

– Eksportmarkedene som er utviklet gjennom stor innsats og offervilje, er plutselig lukket for import fra våre land, som et resultat av lavere etterspørsel og økt proteksjonisme, sa Sør-Afrikas finansminister Trevor Manuel på en konferanse i Cape Town i forrige uke.

Sør-Afrika har i utgangspunktet vært bedre stilt enn de fleste andre land i Afrika.Likevel har finanskrisen allerede hatt omfattende konsekvenser for landet, både direkte og indirekte, ifølge Sør-Afrika ekspert Liv Tørres.

– De siste månedene har sørafrikansk valuta falt med inntil 40 prosent, og forventet vekst er nedjustert. Landet har et stort budsjettunderskudd og problemer med å finne penger på verdensmarkedet, sier Tørres.

Reduserte priser på gull og platina rammer også Sør-Afrika hardt. Ifølge Tørres har krisen avslørt sårbarheten i Sør-Afrikas økonomi. I tillegg til stort budsjettunderskudd hviler det en stor gjeldsbyrde på husholdningene. Selv om mange mennesker nå er en del av middelklassen, har mange av disse finansiert dyre boliger, biler og forbruk med store lån.

– Den privilegerte andelen av befolkningen har vært inne i en tung materialistisk boom de siste ti årene, sier Tørres. Samtidig lever de fleste i dyp fattigdom, og frustrasjonen øker. Tørres mener det viktigste finanskrisekommisjonen kan gjøre er å se på hva slags økonomisk politikk IMF og Verdensbanken fører, og at det er samsvar mellom de råd og krav som de ulike institusjonene gir.

– Mange land i sør er bekymret for at land i nord blir enda mer proteksjonistiske og verner om egne markeder, sier hun.

Frykter opprør

Professor i politisk økonomi, Robert Wade ved London School of Economics, deler FNs bekymring for de ikke-industrialiserte landene.

– Verdenshandelen kollapser, arbeidsledigheten går opp, og en negativ vekst fører til at folk blir rasende. Det er sannsynlig at vi vil se flere sosiale protester og harde utfall mot regjeringer rundt om i verden, sier Wade. Folk som blir stengt ute fra arbeidsmarkedet kan for eksempel få en lavere terskel for å slutte seg til militante bevegelser, særlig i den islamske verden, frykter Wade.

– Det er allerede mange arbeidsledige unge menn som lar seg rekruttere som jihadister. Den amerikanske tilstedeværelsen i Irak, Afghanistan og Pakistan øker raseriet. Dersom Obama innser dette, tror jeg det vil redusere sannsynligheten for nye terrorangrep, sier Robert Wade.

FNs finanskrisekommisjon har med andre ord en tøff jobb fremfor seg dersom den skal finne en løsning på verdens økonomiske problemer i løpet av et par måneder. Jan Kregel mener det er et hovedpoeng å tenke helt nytt når det gjelder de økonomiske maktforholdene i verden.

– Hittil har bare G-20 landene i FN deltatt i forhandlinger om verdensøkonomien. Vi mener at hele G-195, alle FNs medlemsland, må være med for å finne alternative løsninger.

Tekstboks

FNs finanskrisekommisjon

* 18. oktober 2008 tok presidenten i FNs generalforsamling, Miguel D´Escoto Brockmann, initiativ til å opprette en kommisjon av eksperter for å gjennomgå det globale finansielle systemet – inkludert store institusjoner som Verdensbanken og IMF – og foreslå fremgangsmåter for FNs medlemsland for å skape en mer bærekraftig og rettferdig økonomisk verdensorden.

* Joseph Stiglitz leder arbeidet. Han er professor ved Columbia Univeristy, nobelprisvinner i økonomi, tidligere sjeføkonom i Verdensbanken og rådgiver for Bill Clinton.

* Panelet har medlemmer fra Japan, Europa, USA, Afrika, Latin-Amerika, Sør- og Øst-Asia.

* Skal identifisere nødvendige reformer for å sikre bærekraftig global økonomisk fremgang og stabilitet – for alle land – både i-land og u-land.

* Vil foreslå et spekter av løsninger for å reformere det internasjonale penge– og finanssystemet.

* Kommisjonen står fritt til å ta opp saker de mener er nødvendige å diskutere for å reformere den internasjonale finansielle arkitekturen.

* Kommisjonen vil holde minst tre formelle møter. I tillegg vil de ta i mot innspill fra internasjonale organisasjoner, akademikere og medlemmer av det sivile samfunn.

* Arbeidet vil bli samlet i en rapport som vil bli distribuert i alle FNs medlemsland.

* Det første møtet ble holdt i New York i januar 2009. Neste møte er planlagt i Genève 9.-10. mars. Tredje møte vil bli holdt i FNs hovedkvarter i New York for å ferdiggjøre rapporten.

* Målet er å fullføre rapporten innen april i år.

Redaksjonen Mandag Morgen

Julia S. Perelstein

julia@mandagmorgen.no