Unge opplever lavere livskvalitet enn eldre under pandemien

Som følge av koronapandemien var minst mulig sosial kontakt et nasjonalt tiltak fra starten av.

SINTEF har på oppdrag av FHI undersøkt hvordan første fase av koronapandemien påvirket mengden sosial kontakt i ulike aldersgrupper og hvilken betydning folk opplevde at mindre sosial kontakt hadde for deres livskvalitet.

Spørsmålene ble stilt i en befolkningsundersøkelse i juni, gjennomført i et samarbeid mellom Folkehelseinstituttet (FHI) og SINTEF og nå foreligger resultatene.

Mindre sosial kontakt

Den globale pandemien førte til at Norge stengte ned 12. mars. I perioden som fulgte oppga vesentlig færre unge mellom 19 og 29 år at de hadde mindre sosial kontakt, sammenlignet med øvrige aldersgrupper.

Men de som oppga at de hadde mindre sosial kontakt, rapporterte også at dette hadde ført til lavere livskvalitet.

– Det har vært en del snakk om at unge fortsetter å ha sosial kontakt med hverandre. Undersøkelsen vår, gjort i juni, viser også at unge fortsatte å ha sosial kontakt under første bølge av korona i større grad enn eldre, forteller forskningsleder Marian Ådnanes.

Lavere livskvalitet

Av de som svarte at de hadde mindre sosial kontakt på grunn av korona, oppga halvparten at dette hadde medført lavere livskvalitet.

Også når det gjelder betydning av mindre sosial kontakt for livskvalitet, skiller de unge seg fra eldre.

Blant unge i aldersgruppen 19-29 år som hadde mindre sosial kontakt, oppga 70 prosent at dette hadde ført til lavere livskvalitet.

– Ungdom lar seg i større grad påvirke av mindre sosial kontakt. En periode på et halvt år kan bety mye mer for en ung person enn en eldre, fordi det er mye som skal på plass i livet, både når det gjelder utdanning, arbeid og sosialt liv.

– Sosial kontakt er rett og slett viktigere for unge enn for eldre, og dermed opplever de dårligere livskvalitet når de ikke kan treffe andre i den grad de ønsker, sier Ådnanes.