Vil bety noe for andre

Mangset kaller denne gruppen for kulturentreprenører. De er i ferd med å bli mer opptatt økonomi enn tidligere, men maksimal lønnsomhet er fremdeles ikke motivasjonen for å starte egen bedrift. Mangset mener at skillet mellom kulturell kreativitet og næringsutvikling er blitt mindre skarpt enn før.

Boksen til Mangset er basert på intervjuet av mellom syv og 11 personer innenfor kategoriene tegneserieskapere, populærmusikalske artister, grafiske designere, kleskunstnere, filmskapere og alternative helsearbeidere.

- Flere unge med kreative interesser tar i dag saken i sine egne hender. De er nå mer villige til å ta økonomisk risiko, sier Mangset. Han understreker at det fortsatt er viktig for kunstneren og kulturentreprenøren å opprettholde skillelinjene mellom kreativitet og økonomi, siden det økonomiske motivet fortsatt er underordnet et høyere hensyn hos en stor del av dem.

Fellestrekkene er tydelige hos kulturentreprenørene. Virksomheten skal bidra med noe godt utover deres egen selvtilfredsstillelse. Sterk motivasjon, fullstendig dedikasjon og risikovilje preger aktørene, mener Mangset.

Mangesyslere.

Kunstnere og entreprenører som opererer i skjæringspunktet mellom kultur og næring karakteriseres av Mangset som mangesyslere. Det vil si at de kombinerer flere yrkesaktiviteter, både kunstneriske og ikke-kunstneriske. Her viser han til forskning som hevder at den fleksible, men usikre arbeidssituasjonen som kunstnere og kulturentreprenører alltid har hatt, også i økende grad preger arbeidslivet generelt.

Arbeider alltid.

Kulturentreprenørene er sterkt dedikerte og bruker mye arbeidstid på sitt arbeid, ifølge Mangset.

- Det er viktig for dem at det dreier seg om «ordentlig arbeid», og ikke en fritidssyssel. Derfor markerer de at de organiserer arbeidet sitt minst like systematisk som andre yrkesaktive, sier han.

Mangset forteller at mange føler at de ikke har noe særlig fritid, og at de alltid er sysselsatt med arbeidet sitt.

Tilfredse med yrkesvalg.

Ingen av dem Mangset har intervjuet sier at økonomisk gevinst har vært hovedmotivasjonen for å starte en bedrift.

- Generelt kan vi si at alle våre informanter legger vekt på det økonomiske, i den forstand at virksomheten bør gi tilstrekkelig fortjeneste, sier Mangset.

Kulturentreprenørene ser ofte stor tilfredshet med yrkesvalget sitt. Livsfylde, frihet og overskridelse er blant de viktigste motivatorene.

De som jobber i skjæringspunktet mot kunstfeltet er rammet av overrekruttering og overproduksjon på markedet. Og det går utover inntekten deres. På denne måten når de heller ikke målene sine, ifølge Mangseth, selv om det har vært gunstige tider for kunstnere og kulturentreprenører.

Stor gruppe.

Eksakte tall for hvor mange kulturentreprenører vi har i Norge finnes ikke, men Østlandsforskning fant i 2004 ut at kulturnæringer hvert år skaper verdier for 33,6 milliarder kroner i året. Det utgjorde da 3,5 prosent av verdien alt som ble produsert i kongeriket (bruttonasjonalproduktet). Da regnet de med kategoriene språk og litteratur, visuell kunst som levende bilder, maleri og foto, reklame, kunsthåndverk, teater, dans, musikk, arkitektur og design, inkludert motedesign.