Samfunn

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen sammen med EUs klimakommissær Miguel Arias Cañete.

Klimasamarbeid med EU billigere og mer risikabelt

Norge kan spare store summer på å samarbeide med EU, men utslippene her hjemme står i fare for å forsømmes.

Publisert Sist oppdatert

Norges klimasamarbeid med EU kan påvirke tempoet for den norske omstillingen, men det er ikke klart om det vil gå raskere eller saktere, melder SSB. Gjennomføringen vil bli billigere og mer forpliktende, men også mer risikabel innenlands.

EU-samarbeidet åpner for at kvotepliktige kutt kan utføres i andre EU-land. Norge kan dermed finansiere kutt i EU-land istedenfor å kutte innenlands, noe som potensielt øker risikoen for at utslippskutt her hjemme ikke gjennomføres.

Billigere og mer forpliktende

Å kutte utslipp i andre europeiske land kan nemlig ende med en prislapp på under halvparten av hva tiltak i Norge vil koste, ifølge beregninger fra SSB.

Dersom Norge viser betalingsvilje, finnes det potensiale for å kutte større mengder utslipp ved å gjennomføre tiltak i andre EU-land. Å forplikte seg til en større koalisjon er dessuten bedre for klimaet og vil bidra til at norske politikere har større forpliktelse til å gjennomføre.

På den positive siden, viser SSB til til at et større klimasamarbeid også kan bidra til økt måloppnåelse, større engasjement i befolkningen og sterkere grønn omstillingsevne for norsk økonomi.

Usikre utslippskutt

Men klimaambisjonene her hjemme kan bli svakere med større usikkerhet rundt innenlands utslippskutt. Den mest alvorlige effekten er at viljen til å investere grønt blant norske bedrifter, svekkes.

Klimapolitikken vil få utslag på fremtidige investeringer. Dersom regjeringen sender signal om en streng klimapolitikk, vil investorer satse på klimateknologi. Men hvis de klimapolitiske tiltakene ikke følges opp, vil investorene slutte å investere, og kostnadene ved å nå klimamålene kan øke betraktelig. Da vil det være mye vanskeligere å gjennomføre utslippskutt, og kan ende med at både politikere og næringslivet senker ambisjonsnivået.

Åpen rapportering

Norge har deltatt i EUs kvotehandelsmarked siden 2008, men det har ikke blitt ført systematisk rapportering for kvotepliktig sektor. Dersom regjeringen skal få gjennomslagskraft i befolkningen for at samarbeidet er positivt, må det være enkelt for folk å følge resultatene, skriver SSB i pressemeldingen.

Den største utfordringen blir å styrke nordmenns tiltro til EU. Den norske klimaloven har lovfestet at informasjon og overvåkning av klimatiltak skal være tilgjengelig og åpent for alle. For at norske borgere skal ha triltro til ordningen med EU, anbefaler SSB å tilrettelegge for at det skal være enkelt å føle med på retningen og fremgangen.

Samarbeider med EU om klima

Norge har satt et mål om 40 prosent kutt i klimagassutslippene fra 1990 til 2030. Norge har tatt initiativ til å oppfylle målet sammen med EU, noe som innbærer å utvide samarbeidet til å gjelde alle utslipp på norsk jord, ikke bare kvotepliktige utslipp slik ordningen er i dag.

I praksis utvides klimasamarbeidet med EU ved at Norge deltar i EUs såkalte innsatsfordelingsforordning for ikke-kvotepliktige utslipp. Regelverket stiller ikke krav til hvor stor del av utslippskuttene som må kuttes innenlands.

I mangel på krav til hvor mye som må kuttes innenlands, knyttes det stor usikkerhet til hvordan de forskjellige mekanismene for å kutte utslipp skal komme på plass. Det er også knyttet stor usikkerhet til i hvilken grad de ulike landene vil benytte seg av dem.

Ordningen fastsetter måltall for utslippskutt i 2030, i tillegg til å innføre utslippsbudsjetter for alle årene mellom 2021-2030.

(Kilde: SSB)

Powered by Labrador CMS