Synspunkt | John A. Hunnes: Kunstig intelligens er en ny sjanse for middelklassen

­John A. Hunnes er førsteamanuensis ved Handelshøyskolen, Universitetet i Agder.

Lyst til å sende oss et innlegg? E-post-adressen er synspunkt@dagensperspektiv.no

SYNSPUNKT: Historisk har drømmen om middelklassen symbolisert stabilitet, sikkerhet og velstand. Middelklassen har tradisjonelt også vært en motor i forbruket av varer og tjenester.

I dag står denne drømmen derimot under press i mange OECD-land. Antall mennesker som tilhører middelklassen, synker. Og deres inntekter har stagnert over de siste 30 årene, spesielt sammenlignet med de 10 prosent rikeste.

Dette har ført til at mange vestlige land ser middelklassen sakke akterut i velstandsutviklingen.

Ny vår for middelklassen?

Den amerikanske økonomen David Autor argumenterer for at kunstig intelligens (KI) kan bidra til å gjenoppbygge middelklassen. I dag er det nemlig lite som tyder på at KI vil føre til massearbeidsledighet. Vi har nok av jobber.

Noen jobber vil riktig nok forsvinne. Men andre jobber blir skapt. For mange av oss betyr det at vi må tilpasse oss et nytt arbeidsliv.

Selv har jeg valgt å omfavne kunstig intelligens.

Som forsker og underviser i økonomi, bruker jeg KI i jobben hver dag. Ved hjelp av Open AIs ChatGPT svarer jeg studenter og kolleger på e-post. Googles Gemini bruker jeg til å lage oppgaver for studentene mine. Og vi kan skreddersy chatboter tilpasset et bestemt fag og studentens læringsnivå.

Slik sparer jeg tid. Og spart tid bruker jeg til å jobbe mer med artikler og bøker som jeg skriver. Jeg får mer tid til å møte studenter og gi tilbakemeldinger.

Innimellom får jeg til og med tid til å skrive en kronikk.

Jeg mener vi bør omfavne KI så mye som mulig, men slett ikke ukritisk. Akademia har tradisjon for å møte teknologisk innovasjon med et kritisk blikk.

Vi trenger kanskje mer øvelse i å kaste oss over det nye og se hva det duger til. Bare da kan vi gi våre studenter den motstand og hjelp de trenger for å sondre mellom smart og usmart bruk av kunstig intelligens.

All teknologi medfører endringer. Etter den industrielle revolusjonen på 1700-tallet gikk mange mennesker bort fra å være bønder til å bli arbeidstakere, blant annet i fabrikker.

Dette bidro til at vi etter hvert fikk en allmenn inntekts- og velstandsøkning i Vesten.

Karl Marx påpekte imidlertid at fabrikkarbeid ofte var krevende og ensformig. Arbeidsdagen var preget av langvarig og hardt arbeid til forholdsvis lav lønn. Teknologien hadde da som nå både positive og negative konsekvenser.

Ny teknologi – drivere til økonomisk vekst

Ny teknologi er en av de fremste driverne for økt økonomisk vekst, og dermed høyere levestandard.

Teknologiutviklingen fra 1970-tallet og frem til i dag kjennetegnes av datamaskiner, internett og smartteknologi. Relativt dyr arbeidskraft i ulike næringer har blitt erstattet av roboter og automatisering av rutineoppgaver, og kanskje til og med farlige og kjedelige arbeidsoppgaver.

Reduksjonen i antall industriarbeidsplasser har skapt utfordringer for personer med lav kompetanse i flere industrialiserte land. Nedgangen har påvirket jobbmulighetene for denne gruppen. De har vanskeligere for å finne stabilt og godt betalt arbeid.

Den teknologiske utviklingen åpner særlig for jobber som stiller høyere krav til kunnskap og kompetanse. Samfunnet har derfor beveget seg mot et punkt hvor høyere utdanningsnivå og spesialiserte ferdigheter er nødvendig for å sikre seg kvalifisert arbeid.

KI er tilgjengelig for alle, men alle vet ikke å bruke den effektivt. Derfor må vi tilby opplæring og utdanning. Slik sikrer vi at flere får muligheten til å dra nytte av teknologien.

Generelt vil KI ta over både enkle rutineoppgaver og komplekse oppgaver som krever avanserte ferdigheter. Styrken til KI er å ta over enkelte arbeidsoppgaver. Den trenger ikke nødvendigvis overta hele jobben.

Kunstig intelligens vil derfor ikke fjerne eksperter som revisorer eller advokater, men KI kan gjøre det mulig for ikke-eksperter å få en bedre innsikt i ekspertenes kompetanseområder. Dermed kan arbeidere med lav utdannelse bidra til å utføre oppgaver av større verdi for arbeidsgiveren, og dermed oppnå en høyere lønn.

Vil øke folks produktivitet

Med bruk av KI vil de flinkeste arbeiderne bli mer produktive. Men også arbeidere med mindre kompetanse og lavere ferdigheter kan bli mer produktive. De vil også utføre arbeidet med en høyere kvalitet enn uten bruk av kunstig intelligens.

Dette kan bidra til at forskjellen i produktivitet mellom arbeidere som har ulikt kunnskaps- og ferdighetsnivå blir mindre.

Kunstig intelligens er mer enn en teknologisk forbedring. Det er en transformasjon, en dyptgripende endring av samfunnet og livene våre.