Synspunkt | Sofia Lisa Dinesen: Næringslivet må vise handlekraften som politikerne ikke klarer

­Sofia Lisa Dinesen er leder for strategi og bærekraft i GlobalConnect.

­Lyst til å sende oss et innlegg? Mailadressen er synspunkt@dagensperspektiv.no

SYNSPUNKT: Det har gått noen måneder siden jeg kom hjem fra COP28, og jeg har hatt tid til å reflektere.

Til tross for de geopolitiske hindrene og navlebeskuende egeninteressene, som alltid har preget FNs årlige klimakonvensjon, dro jeg optimistisk til Dubai, med håp om at verdens politiske ledere skulle sette ambisiøse mål og finne konkrete løsninger på klimakrisen.

Resultatet ble alt annet enn det.

Erklæringer uten substans

Det jeg sitter igjen med etter hjemreisen, er opplevelsen av store, substansløse intensjonserklæringer, elektriske ubåter(!) og mangel på reell handling. Det hele krydret med en fontene med ild og vannstråler, koreografert til musikk fra The Weeknd.

Rett og slett et klimasirkus i overflodens hovedstad, Dubai, der ressursforbruket ikke ble skjenket en tanke.

Tannløst å sette frivillige mål

Om politikerne ikke klarer å komme frem til virkemidler og forpliktelser som vil løse vår tids store utfordring, er det noen grunn til å tro at bedriftene kan klare det?

Jeg mener svaret er et ubetinget ja, så lenge mange nok viser den nødvendige viljen.

Dette kom tydelig til uttrykk blant de mange selskapene som deltok i Top Sustainability Forum.

Optimismen var større enn hos politikerne. Og viktigere, det var mer konkret drivkraft, i form av et initiativ kalt Science Based Targets. Dette er en standard for arbeidet med å redusere CO₂-utslipp, utviklet av FN, World Wildlife Fund, CDP og Institute for World Resources.

Et ambisiøst initiativ, som var det store og mest substansielle samtaleemnet på COP28.

Siden 2015 har bedrifter og organisasjoner over hele verden sluttet seg til initiativet og fått FNs godkjentstempel for sine klimamål for 2030.

Science Based Targets er akkurat nå det beste vi i næringslivet har, men selv det beste er ikke godt nok. Bedrifter setter et sluttmål som må godkjennes, men det er ikke krav om å sette mellommål. Ingen blir holdt ansvarlig underveis, og det får ikke konsekvenser om man ikke når sluttmålet.

Potensielt kan næringslivsledere i 2030 trekke på skuldrene over at målsettingene ikke er innfridd, og det verste som skjer er at de blir irettesatt av samarbeidspartnere.

Men uten en pistol mot hodet er det en overhengende fare for at mange selskaper vil pynte seg med klimamål de ikke kommer til å anstrenge seg nok for å nå. Klimamål ser bra ut på papiret og på nettsiden, men ingenting annet enn deres egen samvittighet tvinger dem til å handle annerledes i morgen enn de gjør i dag.

En økonomisk pistol

FNs siste klimarapport er tydelig: Vi må handle nå. Derfor må virksomheter holdes mer ansvarlige for sine mål. Både de som skal innfris i 2030, og de som skal nås i år. Nå vi ikke forpliktes av politikerne, må vi forplikte oss selv og hverandre. Enten med gulrot eller pisk

I GlobalConnect har vi valgt å forplikte oss selv. Det gjør vi blant annet gjennom et vekstlån, der renten bestemmes av om vi når kortsiktige og langsiktige mål innen ESG, inkludert mål om CO₂-utslipp. Når vi målene er lånebetingelsene spesielt gunstige, men tilsvarende blir de dårlige hvis vi ikke kontinuerlig leverer på delmålene.

Dette økonomiske insentivet endrer radikalt innsatsen til hele selskapet. Ledelsen kan ikke lene seg tilbake og håpe at vi når et mål innen 2030. Styret, eiere og banken minner oss om kravene til resultater og dokumentasjon.

Det går på bunnlinjen løs om vi ikke innfrir. Vår innsats er ikke unik eller løsningen for ethvert selskap. Men å oppleve en klar økonomisk effekt av klimatiltak her og nå, skjerper arbeidet merkbart.

Jeg er overbevist om at det vil gjelde i ethvert selskap. Det er rikelig anledning til å stille krav til seg selv og partnere. Enten det er renten på et lån, betingelser for investeringer eller leverandøravtaler.

Slike insentiver snur ambisjoner til handling her og nå, slik FN foreslår.

Politikken virker ikke raskt nok, og de globale avtalene går ikke langt nok. Derfor må flere selskaper handle, for at klimakuttene skal komme raskt nok.

At næringslivet retter en økonomisk pistol mot eget – eller andres – hode, er det som får effekt.

LES OGSÅ:Synspunkt | Sofia Lisa Dinesen: Mangel på mangfold bør være dyrt – også for lederen