utdanningsforbundet

Et farlig forslag fra arbeids- og sosialministeren

Det eneste alle elever som skårer svakt helt sikkert har til felles, er at de skårer lavt, skriver 2. nestleder i Utdanningsforbundet

Publisert Sist oppdatert

SYNSPUNKT.

«NAV må bidra for å fange opp elever som sliter på skolen».

Dette var et hovedoppslag på NRK Dagsnytt 1. desember. Budskapet kommer fra arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie. I intervjuet uttaler Hauglie dette: «Vi ser at for mange elever skårer for lavt, havner på de laveste nivåene på de nasjonale prøvene og vi vet at mange av de elevene som skårer lavt kommer til å slite seinere i livet og i ytterste konsekvens kommer til å havne i NAV sine statistikker. Derfor vil jeg gjerne utfordre og oppfordre NAV til å engasjere seg for å se hvordan de kan bidra, med sin verktøykasse, for å hjelpe mange av de elevene som sliter på skolen. Skolen skal gjøre det som skolen har ansvaret for, men NAV kan også bidra med sin verktøykasse».

Vi lærere ønsker velkommen alle gode krefter som melder seg for å bidra til at elevene lykkes best mulig i sin utdannelse. I Utdanningsforbundet snakker vi om å bygge det sterke laget rundt eleven. Hvem som bør være en del av det, vil avhenge av elevens behov. Og det vil helt sikkert kunne være situasjoner der NAV kan være en viktig samarbeidspartner i et lag rundt bestemte elever. Så hvorfor møter vi likevel dette utspillet med skepsis? Fordi Hauglie inviterer til en prosess der enkeltskjebnene fort kan glippe av syne til fordel for de store systemers ferdig koordinerte innsatsvilje. Når det skjer, kan det bære riktig galt av sted. Selv om hensikten er den aller beste.

Når Anniken Hauglie påpeker at vedvarende svake læringsresultater øker risikoen for en rekke problemer i voksenlivet, har hun rett. Dette vet vi. Det er godt dokumentert gjennom forskning og statistikk. Utdanning er en helt avgjørende faktor for den enkeltes videre livsløp. Nettopp derfor er det så viktig at samfunnet legger til rette for at skolene blir best mulig i stand til å gi alle elever et tilpasset og godt tilbud.

Det eneste alle elever som skårer svakt helt sikkert har til felles, er at de skårer lavt. Som alle andre er de unike individer, med ulik bakgrunn. Å se bort fra dette, kan lede til stigmatisering. Skoler og lærere plikter å gi den enkelte elev tilpasset hjelp. Da er det avgjørende at lærerne skaffer seg god kunnskap både om hva eleven kan og mestrer og om hva som er elevens bakgrunn og hjemmesituasjon.

Lærerne må samarbeide nært med elevenes foreldre/foresatte. Tillit og gjensidig respekt er helt avgjørende. Lærere skal alltid handle med barnets beste som siktemål. De skal være oppriktige og tydelige i sin kommunikasjon med hjemmene om hvordan elevene lykkes på skolen. Også når det de har å fortelle kan være krevende. Ikke minst da.

I ethvert tilfelle der en elev sliter med læringsresultatene, må skolene og lærerne vurdere om de håndterer situasjonen godt nok med egne ressurser og i samspill med hjemmet eller om det kan være aktuelt å trekke inn andre instanser. Det gode laget rundt eleven kan bestå av ulike deltakere, foruten hjemmet og lærerne. Det kan være en helsesøster, en logoped eller en psykolog. Det kan være barnevernet, en spesialpedagog eller en sosialarbeider. Det kan være andre aktører i lokalsamfunn og lokalt næringsliv. Og det kan være en representant for NAV.

Skoler kan gjerne ha rutiner for at slike vurderinger alltid gjennomføres når elever skårer på laveste nivå. Men rutinene må ikke forhåndsbestemme hvem som eventuelt varsles og trekkes inn eller hvilke konklusjoner som bør trekkes. Da mister vi eleven av syne. Viktige personvernhensyn likeså. Det kan vi ikke tillate oss. Vi skal se og ta vare på enkelteleven.

Denne artikkelen sto først på trykk i Utdanning nr. 21/2016.

Hege Valås

SYNSPUNKT. Hege Valås er 2. nestleder i Utdanningsforbundet og pedagogisk leder i Romolslia barnehage i Trondheim.

Powered by Labrador CMS