Petroleumsnæringen stuper mens helse og økonomi vokser sterkest

Tjenestesektoren vokser sterkt fram til 2035, og det er de næringene som benytter personer med lang utdanning som vokser sterkest.

Utdanninger innen forskning, markedsrettet undervisning, samt helse og omsorg er eksempel på utdanningsvalg som vil vokse kraftig de neste 13 årene.

Resultatene tyder derimot på at sysselsettingen raser mye ned i petroleumsnæringen og i petroleumsrelatert virksomhet. I denne virksomheten benyttes mange personer med videregående fagutdanning og personer med lang utdanning.

SSB sin rapport viser at de næringene som ansetter personer med høy utdanning øker kraftig, spesielt innen tjenestesektoren.

Nedgangen i etterspørsel etter videregående fagutdanning fra petroleumsvirksomheten blir motvirket av økt etterspørsel i andre næringer, og sysselsettingen øker spesielt mye i bygg og anlegg.

Få vil gå av med pensjon

Rapporten viser at arbeidsstyrken med lang og høyrere utdanning vil øke mye de neste årene.

Spesielt viser framskrivningene en økning i arbeidsstyrken med utdanning innen økonomi og administrasjon og enkelte helseutdanninger på både bachelor- og masternivå.

Innenfor slike utdanninger er det få personer som vil gå av med pensjon og mange som velger slike utdanninger. Det betyr at tilveksten er høyere enn avgangen.

Høy innvandring

Rapporten viser også en økning i andelen med ukjent utdanning, som skyldes at befolkningsframskrivingene viser høy innvandring til Norge.

• LES OGSÅ: – For dårlig kompetanse blant innvandrere
• LES OGSÅ: Innvandrere står for all vekst i sysselsettingen

Framskrivning av arbeidsstyrke og etterspørsel etter arbeidskraft etter utdanning gjøres separat.

Imidlertid bygger de på de samme forutsetningene for demografisk utvikling og bruker de samme grupperingene av arbeidskraft etter utdanning.

Det er dermed mulig å sammenligne framskrivningene for å diskutere mulige overskudd eller underskudd av arbeidskraft innen utdanningsgrupper.

Ubalanse kan dermed oppstå dersom framskrevet sysselsetting etter utdanning utvikler seg forskjellig fra framskrevet arbeidsstyrke med gitte utdanningsforutsetninger.

Tolkes med varsomhet

Et framskrevet overskudd eller underskudd av en bestemt type arbeidskraft må tolkes med varsomhet, først og fremst fordi de bygger på en rekke forutsetninger.

I virkeligheten vil også både tilbuds- og etterspørselsiden reagere på kommende ubalanser.

Ved ubalanser kan arbeidsgivere måtte bruke alternative typer arbeidskraft, øke lønn eller endre sammensetningen av arbeidskraft, noe som igjen kan påvirke utdanningsmønstret og arbeidstilbudet.

Resultatene viser at andelen med videregående utdanning i allmenne fag synker både i arbeidsstyrken og for etterspørselen etter arbeidskraft.

Imidlertid synker andelen kraftigere i arbeidsstyrken, som gir en overskuddsetterpørsel.

Overskudd av de med høy utdanning

Blant de med høyere utdanning viser framskrivningene at veksten i arbeidsstyrken er høyere enn i etterspørselen, som gir et overskuddstilbud.

Dette gjelder særlig for personer med høyere utdanning innen økonomi og administrasjon og humanistiske fag.

I tidligere framskrivninger har det vært vist mangel på personell med utdanninger innen helse og omsorg og utdanning.

Disse framskrivningene viser imidlertid noe lavere mangel på personer med utdannelse innen pedagogiske fag.

Etterspørsel etter personer med slike utdanninger er lavere på grunn av forventninger om lavere barnetall fremover.

Behovet etter personer med helseutdanninger er også noe lavere enn i tidligere beregninger.

Etterspørselen etter denne gruppen vil imidlertid bli høyere dersom produktivitetsutviklingen blir lavere enn 0,5 prosent eller dersom kvaliteten på tjenestene øker.