digitalisering

Den nye regjeringen.

Ingen grunn til sutring fra digitale næringer

Norge har fått en ny utvidet regjering, der flere etablerte statsråder har byttet roller. For digitale næringer er denne stol-leken positiv, skriver Heidi Arnesen Austlid.

Publisert Sist oppdatert

Heidi Arnesen Austlid er administrerende direktør i IKT Norge, og fast bidragsyter i våre Synspunkt-spalter. Les alle hennes innlegg her.

SYNSPUNKT: Riktignok har IKT-Norge tatt til orde for en egen digitaliseringsminister som har det overordnede ansvaret for å stable Norge i en ny retning, omstille offentlig sektor og næringsliv, og sikre fremtidig konkurransekraft. Dette etter modell av både Sverige, Danmark og andre land som har valgt å knytte digitalisering til en egen ministerpost med økonomisk makt og midler.

Erna Solberg har selv uttalt at hun er regjeringens digitaliseringssjef, men at digitaliseringsansvaret skal ligge hos hver enkelt fagstatsråd. IKT-Norge er ikke uenig i et slikt fagansvar, og har store forventninger til hvordan hver enkelt statsråd tar grep om å transformere egne sektorer. Likevel hadde vi ønsket en statsråd knyttet til Finansdepartementet eller Statsministerens kontor med ansvar for den overordnede digitaliseringspolitikken. Når det likevel ikke ble slik mener vi omrokkeringer i statsrådskabalen og nye statsråder på plass er positivt for Norges fremtidige velferd og vekst. Altså - ingen grunn til sutring fra digitale næringer.

Statsrådene tar ansvar

Statsråd Ketil Solvik Olsen har vist styrke og handlekraft for digitalisering. På slutten av forrige regjeringsperiode fikk Norge nye felles graveregler som sikrer utrulling av robust og sikker infrastruktur i hele Norge, og ordningen med pilotering av autonome kjøretøy og digitalisering av transportsektoren er viktige grep. Bent Høie får ansvar for videreføringen av sin allerede etablerte e-helsepolitikk, og det blir spennende å se den kommende stortingsmeldingen om helsenæringen. Vi har også store forventninger til at næringsminister Torbjørn Røe Isaksen tar grep om digitalisering av norsk næringsliv og industri, og sammen med arbeidsminister Anniken Hauglie tar grep om arbeidstakeres og lederes digitale forståelse og kompetanse.

En helhetlig kompetansepolitikk vil være viktig for Norges fremtidige konkurransekraft og vår evne til både å hente produksjon hjem og ikke minst skape flere nye arbeidsplasser. Dette må selvsagt skje i tett samarbeid med kunnskapssektoren, og det er derfor positivt at vi nå har på plass en egen minister for høyere utdanning og forskning.

Iselin Nybø som nyutnevnt statsråd kan utøve en forskjell for å styrke vår digitale kapasitet. Hun vil ha en stor oppgave med å implementere digital kompetanse i alle profesjonsutdanninger slik at morgendagens arbeidstakere er skodd for arbeidslivet. Det er stort behov for å styrke samarbeidet mellom høyere utdanning og arbeidslivet, og etablere solide etter- og videreutdanningstilbud for arbeidstakere og ledere. I tillegg må vi utdanne flere teknologihoder. Digitale næringer er i dag underbemannet, og med den økte digitaliseringstakten vi ser, vil behovet øke.

Vi må bli en nasjon av skapere og til det trenger vi solid og bred forskningsinnsats

Vi utdanner rett og slett for få, og IKT-Norge har derfor tatt til orde for at vi må få på plass minimum 5000 nye IT-studieplasser i løpet av denne fireårsperioden. Hennes, og Venstres, engasjement for IT-studieplasser håper vi blir med videre i regjeringens arbeid for å styrke sektoren. At Nybø også har ansvaret for forskning er positivt. Vi må trappe opp IKT-forskningen for å ha en robust digital næring i fremtiden. Vi må bli en nasjon av skapere og til det trenger vi solid og bred forskningsinnsats.

Jan Tore Sanner har blitt ny kunnskapsminister, og for digitalisering av utdanningssektoren lover det godt. Dagens elever skal ut i et arbeidsmarked vi i dag ikke kjenner konturene av. Vi håper at han bringer sitt digitaliseringsengasjement med seg når han nå får ansvaret for å gi ungene våre digitale kunnskaper. Å gi alle barn kodeopplæring blir en viktig oppgave, i tillegg til hvordan teknologi kan brukes til å skape mer motiverende læringsløp for alle elever.

Vi vet at teknologi har positiv effekt for å tilpasse læring til hver enkelt elev, og nettopp det kan gi positiv effekt både for elever og samfunnet. Den nyutnevnte kommunalministeren Monica Mæland vil få en betydelig oppgave i å digitalisere offentlig sektor, og spesielt bidra til å fjerne de digitale skillene og hindrene vi ser i kommunesektoren. Norge må ha store ambisjoner for en effektiv og robust offentlig velferdssektor, og et viktig virkemiddel er digitalisering. Da kan vi øke kvalitet på tjenester og organisere oss smartere. De velferdsoppgavene vi som nasjon står overfor er enorme, og løses blant annet ved hjelp av effektiv digitalisering.

Stimuli, ikke konkurranse

Samtidig vil det uavhengig av fagområde være viktig at politikere og beslutningstakere har med seg næringsperspektivet inn i sine beslutninger. Samtidig som vi skal skape bedre helse, skole og andre sektorer, ligger det et betydelig ansvar for å være med å skape et godt næringsliv. Da må ikke offentlig sektor konkurrere med næringen, men bidra til å stimulere til konkurranse gjennom kjøp i markedet.

Det er først når vi evner å bruke teknologi og digitalisering til å hente ut gevinster i form av besparelser og økt kvalitet at vi vil lykkes. Til det trenger vi handlekraftige politikere som fjerner hindre og peker i en felles retning. Regjeringsplattformen er et godt utgangspunkt for dette arbeidet - nå gjenstår operasjonalisering av målbildet. Som næring skal vi bidra.

Synspunkt

Skriv til DP Synspunkt


Del dine meninger med ledere og andre ressurspersoner i arbeids- og samfunnsliv? Skriv til DP SYNSPUNKT.

Les alle synspunkt her.


Powered by Labrador CMS