– Bør kunne forvente mer av IA-avtalen

Målet om 20 prosent reduksjon av sykefraværet sammenliknet med 2001-nivået er videreført i den nye avtalen for inkluderende arbeidsliv (IA). Men målstreken kan ikke engang skimtes i det fjerne.

Fra 4. til 1. kvartal økte det legemeldte fraværet med 0,6 prosent og det egenmeldte gikk ned med 5,9 prosent, viser sesong- og influensajusterte tall. Det totale sykefraværet var stabilt på 6,4 prosent i denne perioden. Det legemeldte sykefraværet var 5,6 prosent i 1. kvartal 2017. Dette er en økning på 2,8 prosent sammenliknet med 1. kvartal 2016.

Slik har tendensen vært lenge. Tilbakeslagene er like store som fremskrittene. Enkelte har fått nok. BI-professor Tom Colbjørnsen uttalte rett før årsskifte at det er fare for at IA-samarbeidet har blitt til mål i seg selv, som tar fokus vekk fra avtalens egentlige formål. Samtidig sa arbeidslivets hovedorganisasjoner, og særlig LO, at avtalen styrker trepartssamarbeidet og førte til kontinuerlig arbeid for et bedre arbeidsmiljø.

Men også sterke krefter i Den norske modellens kjerne rasler med sablene. I DPs Synspunkt-spalte gikk administrerende direktør i Virke, Vibeke Hammer Madsen, i mai i strupen på kolleger i arbeidslivet og politikere som «har gitt seg selv munnkurv» i debatten om blant annet sykelønnsordningen.

– Vi vet at innretningen på sykelønnsordningen har betydning for sykefraværet, men det er liten vilje til å ta debatten om hvordan sykelønnsordningen bør se ut, mener Hammer Madsen.

Endret sykdomsbilde

Og mens andelen syke ikke rikker seg av flekken, endres årsakene til sykefraværet dramatisk.

– Det siste kvartalet har det totale sykefraværet holdt seg stabilt. Derimot ser vi endringer i årsakene til sykefravær det siste året. Det er nå flere som er sykmeldt for mer alvorlige psykiske lidelser som angst og depresjon sammenlignet med samme periode i fjor, sier arbeids- og velferdsdirektør Sigrun Vågeng etter offentliggjøringen av de seneste Nav-tallene.

Søkelyset har vært på problematikken rundt økningen i psykiske lidelser i vår. Helsedirektør Bjørn Guldvog valgte å vie sin årlige helsepolitiske tale i februar til unge uføre, som i svært stor grad plages av psykiske lidelser. Ifølge NAV er over 13.000 unge mellom 20 og 29 år uføretrygdet, noe som tilsvarer en nær dobling de siste årene. Den raskest voksende gruppen uføre er unge under 30 år med psykiske vansker. Blant uføre under 39 år skyldes nesten 60 prosent psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser.

Utvikling i årsakene til uføretygd:

I etatens seneste statistikk kommer det frem at psykiske lidelser sto for omtrent 20 prosent av alt sykefravær i 1. kvartal.

Sammenlignet med i fjor er det 250.000 flere tapte dagsverk på grunn av psykiske lidelser, og økningen er i stor grad knyttet til mer alvorlige psykiske lidelser som angst og depresjon.

– Vi antar at trenden med flere uføretrygdede med psykiske lidelser i beholdningen vil forsterke seg i årene framover, skriver Jostein Ellingsen og Marianne N. Lindbol i et Nav-notat om utviklingen i uførediagnoser fra i vår.

De kunne vise til observasjoner som slår fast en vekst i forekomsten av psykiske lidelser samtidig som at andelen med muskelskjelettsykdommer har avtatt. Utviklingen er særlig fremtredende blant unge, men også flere og flere eldre rammes av psykiske lidelser, slås det fast i notatet.

– De siste årene har det blitt færre eldre uføre og flere eldre har gått ut av uføreordningen. Mange av disse hadde muskel-skjelettsykdommer. De nye uføretrygdede som har kommet inn, har i større grad hatt en psykisk lidelse, skriver Ellingsen og Lindbol.

Utvikling i de vanligste årsakene til legemeldt sykefravær:

Lengre opphold

Den gjennomsnittlige lengden på et sykefraværstilfelle var i årets første kvartal 39 dager. Det er en økning på 1,5 dag sammenlignet med samme periode året før.

Og selv om det er stor variasjon mellom fylkene i gjennomsnittlig varighet økte varigheten de fleste stedene. Oslo har den korteste varigheten med 30 dager og i den andre enden er Aust-Agder med en gjennomsnittlig varighet på 52 dager. Varigheten på sykefravær økte mest i Vestfold med 8,2 prosent, mens Sogn og Fjordane har redusert varigheten med 5,2 prosent.

– Et ledelsesansvar

Hanne Bogen ved Fafo har forsket mye på inkluderende arbeidsliv. Hun mener førstkommende evaluering av avtalen, som etter planen skal skje neste år, bør føre til store endringer – om ikke annet i virksomhetenes holdning til avtalen.

– Etter så lang tid må en kunne forvente mer. Enkelte har signert avtalen, og sagt seg ferdig med det. Men for at det skal fungere, må det handling til, sier hun til Dagens Perspektiv.

Hun ønsker ikke å kommentere hvorvidt virksomheter har vært godt nok forberedt på store endringer i sykdomsbildet, men er overbevist om at svært mange offentlige virksomheter har et stort uforløst potensiale som kan tas ut i bedre sykefraværstall.

– Jeg mener det er ganske mye å gå på. Måten ledelsen tar tak i sykefravær på, er noe av utfordringen. IA-avtalen legger opp til at dette skal skje på virksomhetsnivå, men det forutsetter at ledere og tillitsvalgte tør å ta tak i det, og ikke gjøre det til en privatsak. Klarer man det, så får man til ting, sier forskeren.

– IA-avtalen er ikke bortkastet. Men den forutsetter handling. (…) Det krever at ledere tør å engasjere seg, uten å bli upopulær, og gjøre det på en måte som er en god løsning for den det gjelder. Og arbeidstakerne må forstå at å være sykmeldt ikke er en rettighet, men en mulighet om det absolutt er nødvendig.