Nye pensjonister spekulerer i tidlig død

Pensjonsreformen som ble innført i 2011 åpnet for muligheten til å ta ut pensjon når som helst mellom 62 og 75 år. I årene etterpå har antallet 62-åringer som mottar alderspensjon økt kraftig.

Ifølge en fersk studie utført av forskere ved BI, SSB og Universitetet i Chicago har denne økningen en klar årsakssammenheng med forventningene nye pensjonister har til egen levealder.

– Det virker som at folk tar hensyn til hvor lenge de tror de kommer til å leve i forhold til når de tar ut pensjon, sier medforfatter av rapporten, Christian Brinch ved BI.

– Dette er det mulig å utnytte hvis man tenker at man ikke kommer til å leve lenge. Da kan man ta ut pensjon tidlig, og ende opp med noe mer pensjon enn man ellers ville gjort.

Ifølge studien vektlegger den stadig økende gruppen 62 år gamle pensjonister avdøde familiemedlemmers levealder, livsstil og helse i regnestykket som bestemmer når de selv skal ta ut pensjon.

På den måten forventer de å øke sine totale pensjonsutbetalinger.

Blir værende i jobb

Birch understreker at den stadig økende gruppen som tar ut pensjon ved fylte 62 år i liten grad slutter i arbeidet av den grunn. Full pensjon kombineres gjerne med full jobb.

Det er imidlertid ikke snakk om store ekstrasummer, sier Brinch.

– For noen kan det være et spørsmål om de vil ha tre prosent høyere lønn resten av livet.

– Det fine med fleksible pensjonssystemer, som det vi har i Norge, er rett og slett at det er fleksibelt. Det muliggjør en hel del individuelle tilpasninger.

I en pressemelding fra SSB skriver forskerne at funnene «indikerer at personer responderer på økonomiske insentiver også i en kontekst hvor insentivene er forholdsvis komplekse.»

– I klassiske pensjonssystemer, som ligner mer på det vi har hatt før og åpner for at noen mennesker kan begynne å ta ut pensjon når de er 62 år, legges det vanligvis inntektsprøving på pensjonen, slik at de ikke kan ta ut pensjon samtidig som de jobber. Og da får du veldig raskt problemer med insentivene til å arbeide, sier Birch.

Ubetydelig kostnadsøkning

Studien finner også at en stor del av denne gruppen har rett i sine antakelser om egen levealder, og dermed øker sine totale utbetalinger i løpet av pensjonisttilværelsen sammenlignet med et system med fast uttaksalder, for eksempel ved fylte 67 år.

• LES OGSÅ: Halvparten av oss slutter å jobbe før pensjonsalder

Økte utbetalinger til tross; den totale økningen i velferdsstatens pensjonskostnader som følge av et fleksibelt pensjonssystem er beskjedne, slår forskerne fast.

– Kostnadene er veldig små sammenlignet med det man tjener på å opprettholde yrkesdeltakelsen, sier Brinch.

«Funnene tilsier at kostnader som følge av individuelle tilpasninger til levealdersjustering av pensjoner ikke bør tillegges betydelig vekt i utformingen av offentlige pensjonssystemer.»