Ledelse

Deloittes Cecilia Flatum brenner for en arbeidskultur med konstante tilbakemeldinger.

– En tilbakemelding er en gave

Dersom ledere aktivt søker tilbakemeldinger, kan en bedrift høste gjeve gevinster – både økonomisk og sosialt.

Publisert Sist oppdatert

Det er en klar sammenheng mellom tilbakemelding og effektiv ledelse, mener Cecilia Flatum, partner i Deloitte Norge og leder for selskapets norske konsulent-team. Hun ber jevnlig om tilbakemeldinger fra sine kolleger for å evaluere egen innsats som leder.

Hvordan gi gode tilbakemeldinger?

Dagens Perspektiv ser nærmere på bruk av tilbakemeldinger på arbeidsplassen.

– Å få en tilbakemelding, spesielt om forbedring, er som å få en gave, sier Flatum.

Rundt 86 prosent av ledere som aktivt søker tilbakemeldinger scorer også høyest på ledelseseffektivitet, ifølge en studie fra 2013 publisert av konsulentselskapet Zenger Folkman som analyserte over 50.000 ledere. Å motta tilbakemeldinger legger dessuten grunnlaget for å bli en mer selvbevisst leder. Det har mye å si for både kulturen i, og prestasjonen til, selskapet, forteller Flatum.

– Jeg brenner for at vi skal ha en arbeidskultur med konstante tilbakemeldinger, sier Flatum.

– Hvis vi har hatt et salgsmøte eller gjennomført en prosess, så vil jeg at vi skal sitte sammen etterpå og spørre hvordan det har gått, uten at noen er redd for å risikere egen karriere eller at det får andre konsekvenser.

Tilbakemelding oppover

Deloitte Norge har innført såkalte 360-graders-evalueringer som går ut på at alle i organisasjonen anonymt kan gi, og naturligvis også motta, tilbakemeldinger. Ifølge Flatum er dette er noe alle selskaper bør innføre, og kanskje særlig er det et godt tiltak for konsulentbransjen, der tradisjonen har vært å evaluere mye nedover, istedenfor oppover, i systemet. Vurderingene baserer seg på forskjellige parametere som går på dine lederegenskaper, spesielt inkluderende lederskap. For eksempel om du har en inspirerende lederstil eller skaper et arbeidsmiljø hvor alle har like muligheter til å lykkes.

– Det er viktig at man som leder i en organisasjon husker på at man blir sett og evaluert absolutt hele tiden, sier Flatum.

Spørsmål ledere kan stille ansatte:

  • Hvordan er det å jobbe med meg?
  • Hvordan kommuniserer jeg?
  • Vet du har jeg “står for”?
  • Hvordan vil du sammenligne meg med personer i lignende roller?
  • Hvordan får jeg deg til å føle deg?
  • Hva er mine sterkeste egenskaper og hvor bør jeg forbedre meg?
  • Hva tror dere jeg er mest redd for?
  • Når er jeg mest trygg?
  • Gi gjerne en tilbakemelding der du skriver fritt!

Kilde: Cecilia Flatum

Mange ledere har dessuten en klar oppfatning av hvordan de selv opptrer. Nettopp derfor kan det være lurt å spørre om tilbakemeldinger for å få bekreftet, men også avkreftet, teorier om egen lederstil. Eller det kan hende man får innsikt i aspekter man ikke var klar over allerede.

– Jeg følte jeg fikk mye ut av å bli oppmerksom på en del ting jeg ikke tenkte så nøye over at faktisk hadde en verdi. For eksempel fikk jeg positive tilbakemeldinger på at jeg stort sett er blid, gir et smil, tilbyr blikkontakt og har en god energi. Det er bare sånn jeg er, men jeg hadde ikke tenkt så mye over at det er noe mine kolleger også verdsetter ved meg som leder, sier Flatum.

På den andre siden fikk Flatum bekreftet det hun allerede mistenkte – at hun ofte fremstår som travel og at kolleger kunne kvie seg for å ta kontakt. Når man for eksempel begynner å flytte på medarbeidersamtaler som er resultat av trangt tidsvindu, oppfatter kanskje dine ansatte at de ikke er viktige for deg, understreker Flatum.

– Ting som for deg oppleves som trivielt kan bety mye for noen andre.

Den ærlige millenniumsgenerasjonen

Den økte oppmerksomheten rundt tilbakemeldinger kan ha fått en boost av at millenniumsgenerasjonen for alvor har inntatt arbeidsmarkedet. Generasjonen blir ofte stemplet som særdeles mer opptatt av å motta hyppige tilbakemeldinger og bekreftelse enn tidligere generasjoner. Men ifølge Flatum er såkalte Generasjon Prestasjon også mye flinkere til å gi tilbakemeldinger enn sine forgjengere.

– Det er dødskult!

– Da jeg spurte mine yngre kolleger, fikk jeg veldig ærlige tilbakemeldinger. Der de eldre hadde lettere for å gi ros, kunne de yngre gi konkrete, detaljerte tilbakemeldinger som at jeg for eksempel måtte bli flinkere til å forklare ting bedre, sier Flatum.

– Det var morsomt – det var som å få mange julegaver, nesten som på julaften!

Mennesker er det mest verdifulle

Tall kommer ikke uten tillit, mener Flatum. Ledere, ansatte og et selskaps prestasjon blir som regel målt i tall, men dersom man ikke tar vare på menneskene bak tallene, vil det også påvirke prestasjonen.

– Mennesker er det mest verdifulle en bedrift har. Hvis du ikke er en god leder for dine ansatte så vil det selvsagt få utslag på tallene, sier Flatum.

Og i fremtiden blir tilbakemeldinger sannsynligvis bare viktigere. Arbeidstagere bytter arbeid oftere og de banale arbeidsoppgavene automatiseres. Da blir kampen om de klokeste hodene hardere og hardere.

– Hvis man ikke er en god leder som skaper riktige utviklingsmuligheter for de ansatte på alle fronter, så vil man også tape på alle fronter. Inkludert når det gjelder kompetanse, sier Flatum.

Hvordan åpne for tilbakemeldinger?

Flatum har ett viktig prinsipp når det gjelder tilbakemeldinger: Man gir ros i plenum, og ris på bakrommet. For å oppnå et miljø bestående av ærlige tilbakemeldinger, må man også bygge tillit. Skal man gi en tilbakemelding av den mindre positive sorten, er det dessuten viktig å sette av tid til å forstå hele situasjonen.

– Når man gir tilbakemeldinger må man også være oppmerksom på at det kan være ting man har misforstått. Det er derfor viktig å invitere til en god dialog og forsøke å forstå hvorfor en situasjon har inntruffet, sier hun og legger til at dette også kan gjelder for tilbakemeldinger som omhandler ros.

Powered by Labrador CMS