− Viser hvor ­utrolig viktig politifaget er for samfunns­oppdraget

Det sier forbundsleder Sigve Bolstad i Politiets Fellesforbund til Dagens Perspektiv. Bolstad er, som mange andre, imponert over den innsatsen nødetatene og andre dyktige fagmiljøer gjorde på Gjerdrum i timene og dagene etter det tragiske leirskredet.

Basic politifag

Men som fagforeningsleder Sigve Bolstad også et annet perspektiv på det som har skjedd.

Ifølge ham blir den rene politifaglige kompetansen i norsk politi utfordret av omorganiseringer, politireformer og behovet for annen type spesialkompetanse i politiet.

− Jeg registrerer at det er diskusjoner rundt dette. Det er ikke tvil om at det er behov for «sivil» kompetanse for eksempel innen IKT og økonomi for bedre å kunne ta opp kampen mot cyberkrim og økonomisk kriminalitet. Vi støtter fullt ut rekrutteringen av personer med annen og nødvendig kompetanse for å sikre politiet best mulig kompetanse for å utføre samfunnsoppdraget. Men det må være i tillegg til, og ikke i stedet for, politiutdannede.

− I alle hendelser og ved all etterforskning er den såkalte initialfasen, de aller første minuttene og timene etter at noe har skjedd, viktigst. Og her er det rene politifaget avgjørende. Og det er her innsatslederens kompetanse er uvurderlig. Den må vi ta vare på og videreutvikle. Nå, som politiet er i stadig endring og ny fagkompetanse ønskes velkommen for å løse nye oppgaver, må vi huske på å verne om det rent politifaglige.

Den samlede innsatsen

− Den samla innsatsen fra nødetatene og de frivillige i forbindelse med leirskredet på Gjerdrum var formidabel, konstaterer Sigve Bolstad.

− Det de involverte selv trekker fram derfra er samarbeidet, koordineringen, etterretningen, de frivillige, hundepatruljene, svenskene … Altså den samla innsatsen.

Bolstad påpeker at skredet på Gjerdrum skjedde natt til lille nyttårsaften. Midt i romjula. Det var mørkt, det var kaldt og det var snø. Det er en tragedie og en utrolig trist sak, med 10 døde − hvor tre fortsatt er savnet − og mange er blitt hjemløse. Likevel, det kunne gått så mye verre, mener forbundslederen.

− Gjerdrum viste nemlig viktigheten av å ha en beredskap raskt på plass. Slike hendelser kommer alltid uanmeldt. Det er for seint å tenke på øving og utstyr når alarmen går.

− Det viktigste virkemiddelet norsk politi har for å løse et oppdrag er tillit. Og den viste de at de har på Gjerdrum, mener lederen i Politiets fellesforbund.

Tydelig ledelse

Bolstad understreker viktigheten av en klar og tydelig ledelse på stedet, slik at folk kan gjøre jobben sin når ulykker, naturkatastrofer eller større kriminelle hendelser skjer.

For eksempel er åpenhet viktig. Info til publikum er én side av det. En annen er koordineringen og samarbeidet med andre etater og frivillige.

− Alt dette leder politiets innsatsleder. Og jeg tror flere enn meg er imponert over det arbeidet som ble gjort på Gjerdrum. Derfor er det viktig at denne kompetansen og denne beredskapen ikke blir et valgfag.

− Innsatsledelse handler om å iverksette en umiddelbar reaksjon på en hendelse. Det handler om basic politifag. Det må vi ikke glemme, sier Bolstad.

Tidligere handlet det mer om det såkalte «eldstemannprinsippet» når innsatslederrollen skulle fordeles. I politiet er det alltid en som er leder når flere er sammen, og det er gjerne den eldste som får den rollen.

− I dag trengs det helst en litt mer spissa kompetanse. Koordinering og samarbeidsevner er viktig. Hvis du daglig jobber sammen med kolleger innen ambulanse og brann så lærer man å kjenne hverandre. Det blir litt som et fotballag. At man har trent mye sammen gir et bedre lag. Når innsatslederne fra de ulike nødetatene kjenner hverandre, trengs det bare et nikk, så fordeles oppgavene nærmest automatisk. Alle vet hva de skal gjøre og stoler på hverandre, framhever Sigve Bolstad.

− Vi har en utmerket politihøgskole og en politiutdanning av svært høy standard i Norge. Nå er det svært viktig at selve politiprofesjonen blir ivaretatt, samtidig som vi også ønsker komplementær kompetanse velkommen.

Alltid en diskusjon om penger

− Har politiet og de andre nødetatene blitt bedre til å samarbeide og koordinere arbeidet etter 22. juli?

− Vi har blitt bedre. Det vil jeg umiddelbart si ja til. Noe av det vi så på Gjerdrum er et resultat av trening og øving og en sterk bevissthet rundt beredskap hos mannskapene.

− Så vil det alltid komme økonomi og budsjett inn i bildet etter en slik hendelse, legger Bolstad til.

Den uka på Gjerdrum vil sikkert bli dyr, påpeker han. Og i Øst politidistrikt, hvor leirskredet skjedde, har det vært mange store, tunge – og dyre – saker de siste årene. Den såkalte Tom Hagen-saken er et eksempel. Ansvaret for grensekontroll under koronapandemien er et annet.

− Når et politidistrikt har store og tunge saker, blir budsjett alltid et tema i ettertid.

− Selv om det finnes ekstra midler både i departementet og i Politidirektoratet som skal dekke slike redningsoperasjoner som i Gjerdrum, vil økonomibiten etter slike hendelser måtte gjennom en prosess i etterkant. Og det kan fort få konsekvenser for andre deler av politidistriktets drift, for eksempel at man må redusere bemanningen eller begrense utstyrsinvesteringer, påpeker Sigve Bolstad.