Annonse
Teaterinstruktør Marit Moum Aune har mange gode hverdagsråd om ledelse.

Klassisk og hverdagslig ledelsesfilosofi: Begge deler funker

Forsker og filosof Henrik Syse og teaterinstruktør Marit Moum Aune sto for de filosofiske betraktningene på helhetlig ledelse under årets Spekterkonferanse forrige uke. Mens Syse konsentrerte seg om den klassiske filosofien, var Aune mer på sporet av en enkel hverdagsfilosofi.

«Ledelse, helhet og moralsk dyd. Filosofiske refleksjoner og utfordringer.» Foredrag får gjerne titler med dybde når man slipper filosofer løs på publikum.

Henrik Syse er imidlertid en artig fyr, og onelinerne sitter løst, der han under forsøker å gni litt klassisk ledelsesfilosofi inn i forsamlingen med moderne ledere og lederspirer.

– Hvem er lederen? spør Syse retorisk. Platon og Aristoteles skilte mellom gode og dårlige styrer. De gode styrer for det felles beste. De dårlige for privat vinning. Bare så det er sagt…

Hva vil det si å ta et helhetsansvar? Hva må man tenke gjennom?

Som leder bør du stille deg følgende spørsmål, ifølge Henrik Syse:

«Hvorfor leder jeg?»

Her kan man prøve seg på å forklare en fremmed hva du driver med i løpet av ett minutt. Det er ikke alltid like lett å gi en presis beskrivelse.

Et annet spørsmål du bør forholde deg til er:

«Hvordan ser andre mennesker på meg?»

Og hvis du klarer å svare på det, så prøv et spørsmål til:

«Hvordan kommuniserer jeg konsist og tydelig?»

Kanskje man burde være en smule mer konkret på utfordringer enn å ta i bruk klassikere som: "Det er mange skjær i sjøen og vi skal gjennom dem alle."

«Hvordan inspirerer jeg andre til å se helheten?»

Salige Immanuel Kant introduserte fire begrep som kan hjelpe ledere å forholde seg aktivt til helheten: «Bør, må, implisere, kan.»

Ifølge Syse var det visst ikke Kant som sa det først, det, men han har fått æren.

Klassisk filosofi

– Hva gir så ledelse legitimitet? spør Syse. Og: Hvilke former for ledelse finnes?

Autoritet er et viktig begrep innen ledelse. Den tyske filosofen Max Weber introduserte ulike former for autoritet:

  • Tradisjonsbasert autoritet – dette er en institusjonell form for autoritet. Den kommer naturlig av den rollen man har eller den institusjonen man representerer. Paven er et eksempel. Eller Nationaltheatret, Rikshospitalet, Kongehuset.
  • Karismatisk autoritet – enkeltpersoner eller institusjoner som har noen talenter som gjør at andre lytter til dem og følger dem. Kan være veldig farlig, men også spennende. Det er viktig at folk med karismatisk autoritet finnes, så lenge den brukes fornuftig. Hitler og Lenin, men også Lech Walesa, Martin Luther King er gode eksempler.
  • Den legale og rasjonelle autoritet – ledere som er utvalgt på grunn av kunnskap og dyktighet. Valgt av generalforsamlingen, eller av folket. Ansatt fordi hun er dyktig.

Det kreves noen gode egenskaper for å være en god leder. Platon og Aristoteles snakket om ledelsens dyder, eller dygder, som det heter på filosofisk.

De gamle grekerne definerte de såkalte kardinaldydene, som den dag i dag sier mye om det å være menneske og ikke minst leder:

  • Moderasjon: Måtehold er viktig. Det å anerkjenne at det finnes grenser for menneskelige aktiviteter. At vi må ta hensyn til andre, og er en del av en større verden/helhet.
  • Mot: Evnen til å tørre og våge. Det handler om å våge å stase, og å tørre å stå i de dårlige nyhetene. Men også om å vite hva må bør være redd for, og ikke være redd for.
  • Klokskap og visdom: Er vi villige til å lytte til dem med visdom og erfaring? Det bør man ifølge Aristoteles og Henrik Syse.
  • Rettferdighet: Ledelse handler om et felles beste. Gjør ikke ting kun for eget beste.

I tillegg slang Syse på tre gode kristne dyder, som han mener gjør bildet komplett:

Tro, håp og kjærlighet.

Så da burde vel en hver form for ledelse være grei skuring?

Ni hverdagsdyder

Hun er kanskje ikke noe dydsmønster i ordets klassiker forstand, men teaterinstruktør Marit Moum Aune har bedrevet ledelse i 25 år. Hun har lært seg til å stole på egne erfaringer mer enn ledelseslitteratur. Hun forsøker å leve etter ni dagligdagse dyder – ikke dygder her i gården, som hun tror gjør henne til en bedre leder.

Aune har lært seg at i alle fall i teaterverden, så er det følelser som styrer.

– Etter 25 år som instruktør har jeg gått på en jækla masse smeller, sier Moum Aune. Hun har imidlertid lært seg å analysere situasjoner bedre med årene.

– Når en skuespiller ikke gidder å spise lunsj sammen meg etter sjette prøveuke, vet jeg at jeg har gjort noe riktig. De trenger meg ikke på samme måte lenger.

– Ledelse blir beskrevet som noe veldig komplisert. Men jo eldre jeg blir, jo enklere blir det. Etter hvert har jeg kommet fram til ni dyder som passer bra for meg. Klarer jeg å følge dem sånn noenlunde, går det som regel bra, sier hun.

Her er ni moderne dygder, alla Marit Moum Aune:

Dyd 1: Lær deg navn

Det finnes ikke noe verre enn å tiltale folk med «du». «Du der …»

Aune har vært instruktør for Stiklestad-spelet. Rundt 1000 mennesker er involvert i denne årlige oppsetningen.

– Jeg vil ikke påstå at jeg lærer meg navnet på alle 1000, men jeg lærer meg i alle fall 200, hevder hun, og gir følgende formaning til forsamlingen på lederkonferanse:

– Navnet på den som vasker kontoret ditt skal være sykt utenlandsk for at du skal slippe unna.

Dyd 2: Tilbakemelding

– Jeg er tørr i kjeften når jeg kommer hjem fra jobb …

Det har noe med maktens automatiske tyngde å gjøre. Folk ønsker og trenger tilbakemeldinger. Men da er det viktig å gi tilbakemeldinger som funger.

– Fortell hva du ønsker, ikke hva du ikke vil ha. Jeg snakker nesten aldri om det jeg ikke vil ha. Vil jeg har mer gult, så sier jeg ikke at jeg ikke vil ha mindre rødt.

«Navnet på den som vasker kontoret ditt skal være sykt utenlandsk for at du skal slippe unna»

Marit Moum Aune, teaterinstruktør

Dyd 3: Dropp oppmuntringene

Tilbakemelding er viktig, men ikke vassent skryt, mener Moum Aune.

– Jeg hater oppmuntring. Det er nedlatende. Noe man gjør overfor hunder. «Å, kjære deg, kan du være snill å gå og …»

Dyd 4: Dropp skinndemokratiet

Slutt med diskusjoner som du vet utfallet på, bare for å få med deg alle. Det blir bløffing. Folk er ikke dumme.

Dyd 5: Finn en alliert

Alle trenger en ventil. En alliert.

– Tidligere prata jeg litt for mye. Slapp litt for mye ut … Det har jeg slutta med. Men har bestandig valgt meg noen allierte. Gjerne noen litt høyere opp i systemet. Man trenger en ventil.

Dyd 6: Kutt ut ironi

– Jeg har kutta ut å være ironisk. Det rammer som en snert når lederen er ironisk på dine vegne.

Dyd 7: Demp forventningene

Det er lett å skape for store forventninger. Men da risikerer man at skuffelsen blir så mye større. Moum Aune forteller at hun tidligere skapte høye forventninger. «Denne rollen er SÅ stor …» Men kanskje ikke resultatet blir så bra? Slutt å overselge. Det skaper skuffelse.

Dyd 8: Hold deadline

Deadline er vi sabla gode på i teatret. Der er det offentlige Norge ganske dårlige. De siste 14 dagene før deadline – premieren – er det jævlig. Men har man først utsatt én deadline, ville man lett utsatt flere.

Dyd 9: Ta applaus

Du skal ta applaus. Ikke for å bli skrytt av først og fremt, men for å vise at du står der. Og du skal stå der også når det går dårlig. Det er da du viser hvem du er.

Annonse
Annonse