Lager kollektiv for sosiale entreprenører

Midt i Oslo har SoCentral tatt de første skrittene på veien mot det som snart skal være en stor, bærekraftig samfunnsinkubator. Målet er et bedre samfunn, intet mindre.
Thomas Berman har bakgrunn som økonom, gründer og konsulent. I Devoteam Consulting jobbet han blant annet med utviklingsarbeid i Osloskolen, energibransjen og innen omsorgsteknologi, etter hvert ble han også leder for innovasjonssatsingen i konsulentselskapet.

– Det var allerede der vi begynte å innse at Norge trengte et senter for samfunnsinnovasjon, sier han.

Til slutt valgte han å starte SoCentral sammen med de to andre gründerne. Virksomheten inngikk i fjor en leieavtale med Sparebankstiftelsen DNB som har kjøpt Øvre Slottsgate 3 og Tollbugata 30 i Oslo Sentrum. Her skal stiftelsen skape et 12.000 kvadratmeters hus for kulturproduksjon og samfunnsinnovasjon.

– For å skape nye løsninger på kjente samfunnsordninger må vil bli bedre til å samarbeide på tvers av fag, bransjer, sektorer. Vi bygger derfor nå en samfunnsinkubator som blant annet tilbyr et unikt arbeidsfellesskap der sosialentreprenører og ildsjeler fra offentlige, private og frivillige organisasjoner arbeider side om side, sier Berman.

SoCentral har i dag 22 kontorplasser, men når ombyggingsarbeidet som for tiden utføres på bygget i kvadraturen ferdigstilles i 2016, er intensjonen at antallet plasser skal økes til 100 av totalt 350 som gjøres tilgjengelig for utleie.

– Det er et spennende prosjekt som vi tror er helt unikt i Europa og kanskje verden. Bygget vil romme konsertsal, møte- og prosessrom, dansesaler og matservering, og har ambisjon om å bliet sjangerblindt og tverrsektorielt samlingspunkt, med gode tilrettelagte arbeidsforhold for både kulturprodusenter og samfunnsinnovatører, sier han.

For tiden jobber SoCentral med å prøve ut forskjellige modeller for hvordan samfunnsinkubatoren bør se ut, og hvilke aktiviteter som skal tilbys. I motsetning til gründerkollektivet MESH, som i hovedsak retter seg mot entreprenører, vil samfunnsinkubatoren være et sted for både entreprenører og ansatte i kommunale, frivillige og private organisasjoner. I tilegg setter SoCentral en betingelse om at de som jobber der utvikler, utløser eller synliggjøre nye løsninger på kjente samfunnsutfordringer.

– Vi er først og fremst opptatt av å få frem nye løsninger. Vi jobber derfor aktivt sammen med både entreprenører og virksomheter som ønsker å jobbe med utfordringer i samfunnet, blant annet med å styrke forretningsmodellene og få på plass nye partnerskap med, sier han.

Vokser internasjonalt

Det er Storbritannia som er pioneren. Der vokser sektoren eksponentielt under paraplynavnet «Social Enterprise.» I 2013 fantes det rundt 70.000 selskaper med sosial profil i landet, og rundt en million mennesker jobbet i sektoren. De aller fleste selskapene er under tre år gamle. Ifølge rapporten Social Enterprise 2013 bidro selskapene med 24 milliarder pund, eller rundt 240 milliarder kroner, til samfunnsøkonomien.

Og sektoren skal fortsette å vokse. Ifølge rapporten er de unges holdning til næringslivet og det sivile samfunn en viktig grunn til veksten. Mens én av fem voksne briter kunne tenke seg å starte et sosialt selskap, vil hele én av tre unge briter gjøre det samme. En annen grunn har med de økonomiske nedgangstidene å gjøre. En vanlig trend er at det startes opp flere nye selskaper i tider der flere mister jobben.

Britiske myndigheter har tatt noen klare grep, blant annet er det nylig gitt skatteinsentiver for selskaper og individer som investerer i sosialt entreprenørskap, noe som har bidratt til å hjelpe sosiale selskaper med å få fotfeste i det ordinære næringslivet.

Sarah Prosser i British Council trekker linjer tilbake til tre relativt nye lovendringer og en stor samlende organisasjon.

– «Social value act» fra 2012 var en virkelig stor døråpner. Men den loven begynte med «Right to request, right to provide» i 2009 og «Localism act» i 2011, som gjorde at folk kunne kreve nye anbudsrunder på de offentlige tjenestene dersom det kan vises til en ny tilbyder, sier hun på et seminar Husbankens holder om bruk av sosiale entreprenører i områdeutvikling i Oslo denne uken.

Samtidig har organisasjonen Social Enterprise UK vokst frem, og fungerer i dag som et nav for de mange entreprenørene.

Ifølge Prosser har de nye lovene gitt folk ny makt til å presse igjennom radikale endringer i måten offentlige tjenester produseres på. Paddington Development Trust er i så måte det kanskje mest radikale eksempelet. Stiftelsen ble opprettet i 1997 av innbyggerne som syntes at bydelen deres trengte et løft, et mål som må sies at de har oppnådd. I dag er Paddington et av verdens rikeste nabolag. De nye lovene har stiftelsen brukt til blant annet å innføre et eget pund og egen skatt.

– Jeg tror ikke nødvendigvis nye lover og regler er nøkkelen. Det vil bare gi byråkratene en grunn til å sette seg ned og vente på neste utredning, sier direktør i FERD Sosiale entreprenører, Katinka Greve Leiner.

Offentlige innkjøp er fortsatt den største barrieren, både her og i Storbritannia. Greve Leiner tror det må en holdningsendring til før norske byråkrater i kommuner og etater kjøper inn tjenestene som sosiale entreprenører tilbyr.

Greve Leiner får støtte av Cathrine Skar i SoCentral.

– Unicus er et godt eksempel. De ansetter folk med Aspergers syndrom til å teste IT-systemer, noe syndromet setter dem i stand til å gjøre svært effektivt. Unicus kan få tilskudd av NAV til å lønne ansatte med spesielle behov, men NAV kjøper ikke IT-tjenestene selv, på tross av at Unicus er vel så flinke som de store konsulentfirmaene. Innovasjonen ligger ofte hos de små, men de når ikke igjennom systemet, sier hun.

– Det er egentlig veldig enkelt. Bare sett av midler til det, og finn de aktørene som allerede er der ute. Jeg vil utfordre kommuner og offentlige myndigheter til å invitere våre og andre sosiale entreprenører inn til en dugnad hvor vi sammen løfter et utsatt område, sier Greve Leiner.

STOLT og fra Alna

Og det mangler ikke på sosiale entreprenører som kan være med å utvikle et område. Under konferansen fikk publikum møte damene bak S.T.O.L.T fra Alna bydel. STOLT ansetter og utdanner eldre ungdom til å hjelpe yngre risikoutsatt ungdom med å takle kriminalitet, fattigdom og rus (se tekstboks).

Mangel på dokumentasjon på at innsatsen faktisk virker, er en utfordring for sosialt entreprenørskap overalt. Men prosjektleder Nadja Hindhammer i STOLT kan vise til faktiske resultater. Med tall fra en rapport utført av Vista Analyse fremgår det at STOLT har vært engasjert i ungdom som gjennom et helt liv på offentlig støtte kunne kostet samfunnet så mye som 1,1 milliarder kroner. Selv om folkene i STOLT ikke klarer å hjelpe alle, anslår de selv at de har spart samfunnet for 500 millioner kroner de siste seks årene.
Likevel er fremtiden usikker.

– Det er vanskelig å planlegge særlig mye lenger frem enn ett år av gangen på grunn av den offentlige finansieringen vi får i dag, sier Hindhammer.
Hun og kollegaen Christina Skalstad har i samarbeid med SoCentral utarbeidet en forretningsplan for hvordan STOLT kan få flere økonomiske bein å stå på.

– Hvorfor kan ikke forsikringsselskap betale oss for deler av tjenestene vi utfører? For hver potensielt kriminell vi redder, øker verdien av selskapet deres, sier Skalstad.

Hun viser også til at store næringslivsaktører i bydelen, som for eksempel IKEA, kan være økonomisk tjent med at bydelens unge styres inn på mer samfunnsnyttige veier.
At det var Husbanken som inviterte til seminar om sosialt entreprenørskap ses på av mange av de sosiale entreprenørene som et godt tegn. Husbanken er en av kommunenes viktigste støttespillere i byutviklings- og velferdsarbeidet og utøver betydelig innflytelse.