– Regjeringskonstruksjonen er uhyre sårbar for slitasje

For fjortende gang la statsviter Bernt Aardal frem resultatene fra valgundersøkelsen, da et kobbel av landets ivrigste valgforskere og politiske kommentatorer var samlet i lokalet til Institutt for Samfunnsforskning på Majorstua i Oslo torsdag.

Som Aardal spådde før valget var partilojaliteten gått ned siden 2009. Mens Sp og KrF fortsatt har lojale velgere sliter de med å skaffe seg nye. Men sammenlignet med problemene i SV fremstår sentrum som relativt harmonisk.

SV mistet velgere til mange av de andre partiene, inkludert Miljøpartiet De Grønne (MDG) og Frp!

– SV har tatt det overraskende rolig etter det dårlige valget. De må gjøre noe, for situasjonen er kritisk, sier valgforsker Johannes Bergh som deltok i arbeidet med undersøkelsen.

Professor i statsvitenskap Ottar Hellevik la til at SV antagelig ikke kan gjøre det alene, men at partiet er avhengig av at Ap flytter seg mot høyresiden som i 2001 da SV gjorde et meget godt valg.

Frp satt selv en historisk rekord. Ikke siden 1989 har et parti mistet flere velgere til et annet parti enn da Frp mistet 4,4 prosent til Høyre i 2013.

– Funnene er i tråd med det andre har vist tidligere. Men jeg synes likevel det var overraskende at partilojaliteten til SV var såpass begredelig, sier valganalytiker, Svein Thore Marthinsen til Ukeavisen Ledelse.

Han lot seg også overraske over valgundersøkelsens funn om MDG. Det lille miljøpartiet som ikke kom over sperregrensen, til tross for massiv medieomtale stjal stemmer fra alle de rødgrønne partiene, men ikke en eneste stemme fra H og Frp.

– Mest interessant for valgforskere er likevel hva som skjedde med Ap, sier Marthinsen.

I forkant av valget hadde Ap lagt en strategi for å mobilisere hjemmesitterne. Valgundersøkelsen slår ettertrykkelig fast at den strategien slo feil. Av alle partiene var det Ap som tapte flest stemmer til sofaen.

Aardal ønsker å begrave en myte som han mener media har opprettholdt.

– Det stemmer ikke at det er Ap som har avgitt flest velgere til Frp. Det største bytteforholdet er mellom H og Frp. Ap tapte til hjemmesitterne, sier han.

Unge mot sentrum

Det var også knyttet stor spenning til hva de unge ville gjøre på valgdagen. Og de har fortsatt å rømme fra ytterkantene og inn not sentrum. SVs oppslutning blant yngre velgere har dalt fra 26 prosent i 2001 til 8 prosent i 2013. Det andre populære ungdomspartiet, Frp, har også mistet unge velgere, fra 30 til 13 prosent fra 2005 til 2013 er fasiten der. I sum fikk H og Frp nøyaktig like høy oppslutning blant unge i 2009 som i 2013, mens de rødgrønne mistet oppslutning fra 57 prosent til 42. Den store vinneren er sentrumspartiene inkludert MDG, som for øvrig ikke gjorde det like godt blant de unge som forskerne hadde ventet. Det var antagelig mangelen på unge stemmer som gjorde at MDG ikke kom over sperregrensen, ifølge forskerne.

Kvinner deltar mer

Valgundersøkelsen viste også at det var en moderat økning i valgdeltagelsen.

– Det skyldes i hovedsak en mobilisering av unge kvinner, forklarer Johannes Bergh.

Den største gruppen hjemmesittere, og kanskje nøkkelen til neste valgseier, er lavt utdannede, unge menn. En tydelig trend viser seg også mellom kjønnene. Mens menn er i flertall i valglokalet blant velgere over 60 år, er kvinner i overvekt for alle aldersgrupper under 60 år. Bergh spår at kjønnsforskjellene vil fortsette å øke i fremtiden.

Slitasjeeffekten, som forskerne fortsatt tror felte den rødgrønne regjeringen, også vil kunne påvirke den sittende regjeringen, mener Bernt Aardal, som retter en advarende pekefinger mot regjeringen.

– Den type koalisjonskonstruksjon som de har opprettet er utrolig sårbar for slitasje. De må flagge uenigheten offentlig, for pendelen kan fort svinge, sier han.