Apple tar strupetak på mediene

Google og Apple har klart å slo kloa i om lag halvparten av annonsemarkedet. Annonseinntektene på nett stuper. Det er full krise for Amedia. Selv i VG begynner de å skjelve i de kommersielle buksene. Når Apple oppdaterer operativsystemet for iPhone og iPad senere i måneden, er det ventet at nettleseren Safari får mulighet til å blokkere annonser, skriver Klassekampen. «Det kan bli kroken på døra», sier kommersiell direktør i VG, Christian Haneborg, til avisen. Det er sjelden vare å høre den slags bekymringer fra VG. Nå regner selvsagt ikke Haneborg det vil gå så ille. De er ikke i ferd med å legge seg ned for å dø. De går heller til krig mot de internasjonale mediegigantene.

De håper på at reklamen kan endre seg slik at leseren ikke ser noe behov for å blokkere. Reklame skal jo være noe lesere finner interessant, ikke noe fremmed og slitsomt som presses på dem. Den andre muligheten er at mediene finner fram til en teknologisk løsning for å blokkere den blokkeringsmuligheten Apple legger inn. De ser også for seg en mulighet for å «hardkode» annonser slik at de ikke lar seg skille ut fra det øvrige innholdet.

Boikotter lesere

Noen medier ser for seg at de samler seg og boikotter lesere som blokkerer annonser. I dag prøver VG seg med det gode. De gjør de som blokkerer oppmerksom på at de ved å blokkere for annonser river inntektsgrunnlaget bort for innhold de øsker å lese.

Mediehusene satser for tiden på «content marketing», artikler som er betalt av en oppdragsgiver og som likner på vanlig journalistikk. De fremstår ikke som annonser, men som redaksjonelt innhold. Poenget er å lage det like godt som annet redaksjonelt innhold slik at det har appell til leserne. Norske publiseringsregler krever riktignok at leserne skal gjøres oppmerksom på at denne typen artikler er reklame eller betalt informasjon selv om det kan likne på vanlig journalistikk.

Administrerende direktør, Bente Sollied Storehaug, i reklamebyrået ESV Dinamo regner med mediene vil satse mer på «content marketing»

– Vi kan like det eller ikke, men framtidas betalte kommunikasjon vil bli mer sømløst integrert i de redaksjonelle innholdet i de store mediehusene, sier hun til Klassekampen.

Vi kan altså stå foran et redaksjonelt forfall dersom betalt informasjon og journalistikk i praksis sauses sammen.

Det grepet Apple tar, er sannsynligvis del av en strategi for å tvinge flere lesere over på sin egen nyhetstjeneneste Apple News. De har inngått avtale med flere aviser om å presentere sine nyheter i Apple News. Andre medier har svart kontant nei på å havne i lomma på Apple.

Det anslås at 16–17 prosent av norske brukere blokkerer annonser på stasjonære pc-er eller laptop. Hvis antallet øker betydelig som følge av at Apple lanserer en ny fristende blokkeringsmulighet, vil det bli kritisk for flere medier.

Ikke eneste skurk

Sett fra medienes ståsted er ikke Apple den eneste skurken på dette området. Fra 1. september begynte nettleseren Google Chrome å blokkere annonser med Flash. Istedenfor at annonsen spilles av automatisk, må brukeren trykke på en play-knapp. De leverer slike tjenester fordi markedet etterspør blokkerigsmuligheter.

Det er ikke mye myndighetene kan gjøre, eller rettere sagt, de vil gjøre. De kan ikke legge ned forbud mot annonseblokkering med den begrunnelse at dette vil svekker medienes overlevelsesmulighet. Det er bare Putin og likesinnede som forsøker å styre utviklingen på nett ved å forsøke seg på tilsvarende kraftfulle grep.

Myndighetene kan i teorien innføre en ekstra avgift på datamaskiner, mobiler og programvare og la denne avgiften finansiere journalistisk innhold på nett. Det er så pass stor journalistisk produksjon i dag at folk neppe vil ha forståelse for at det skal innføres egne avgifter for å sikre utgivelse av dagens aviser og nettsteder. Men det er ikke umulig at en slik «innholdsavgift» kan komme på plass når mediedøden brer om seg.

Politikerne kan i det minste sørge for at de store internasjonale mediegigantene betaler skikkelig med skatt for sine aktiviteter her til lands. I dag slipper de unna med småpenger.

Annonseinntektene skrumper kraftig inn, papiropplaget går ned og mediene makter ikke å få inntekter knyttet til digital lesning som er i nærheten av abonnementsinntektene på papir. Aviser lever i et marked. Med digitaliseringen er ikke dette markedet lenger regulert av nasjonale grenser. Den sterkeste rett gjelder i langt større grad i den digitale enn i den papirbaserte verden. Derfor er det mange medier som ikke vil klare seg i en tid hvor de store og mektige karer til seg en stadig større del av inntektene fra markedet.