Annonse
Arbeidsliv
Bønder mest redd politikerne
Dårligere rammebetingelser topper listen over hva bøndene er mest redd for, viser en ny undersøkelse. Samtidig er det mye å glede seg over i norsk landbruk, mener eksperter.
| 53 prosent av bøndene mener at dårligere rammebetingelser er den enkeltfaktoren som gir størst grunn til bekymring med tanke på gårdens fremtidige drift og lønnsomhet, ifølge en undersøkelse foretatt av Agri Analyse for Landbruksforsikring.For én av fire spurte utgjør frykten for tap av egen helse som følge av sykdom eller ulykke den største bekymringen. I underkant av 10 prosent svarer brann, mens en tilsvarende andel peker på faren for at neste generasjon ikke skal ønske å overta, skriver Landbruksforsikring i en pressemelding.De øvrige valgalternativene var naturskader med konsekvens for egen drift og restriksjoner som følge av smittsom dyresykdom. Bare rundt to prosent krysset av for hver av disse faktorene.– Fremtidsfrykten er med andre ord sterkt knyttet til politisk risiko. Samtidig skjer det svært mye positivt som kan bidra til å styrke bøndenes konkurransekraft. Det er viktig å synliggjøre og heie frem utvikling som gir grunn til optimisme, sier Håvard J. Djupedal, administrerende direktør i Landbruksforsikring.Mange fortrinnGod produktivitetsvekst og vellykket innfasing av ny teknologi er eksempler på positive utviklingstrekk, mener Djupedal, ifølge pressemeldingen.– Norsk landbruks fortrinn når det gjelder trygg mat, dyrehelse og produktkvalitet er velkjent. Selv om det alltid vil være en viss politisk uenighet om rammebetingelser er det heldigvis et utbredt ønske at dette fortsatt skal være en fremtidsrettet, livskraftig og lønnsom næring, sier Djupedal.Produktiviteten i norsk landbruk har økt betydelig de senere årene, godt støttet av teknologiendringer, påpeker Jon Mjærum, direktør i Norsk Landbruksrådgivning (NLR).– Arbeidsforbruket per dyr eller arealenhet går stadig nedover, og har i en periode blitt redusert med fire prosent årlig. Større driftsenheter og økt mekanisering har bidratt til dette. Arealproduktiviteten har ikke økt på samme måte, og samlet dyrket areal har gått ned. Nå ser vi imidlertid at fokus også dreies mot økt produksjon og heving av avlingsnivået i plantedyrkingen, sier Mjærum.NLR er et bindeledd mellom forskningen og landbruket, og har 25000 bønder som medlemmer. Organisasjonens rådgivere innhenter og utvikler kunnskap på områder som agronomi, byggteknikk, maskinteknikk, hydroteknikk, veksthus, HMS, næringsutvikling, økonomi, klima og miljø.Produktivitetsutviklingen i norsk landbruk vil også de neste årene være nært knyttet til implementering av ny teknologi, tror Mjærum.– Nye fjøs bygges nå nesten utelukkende med melkerobot som gir mer automatisert drift. I dag melkes hver tredje ku med melkerobot, og utviklingen vil fortsette. Vi vil etter hvert se mye av det samme i planteproduksjonen, med utviklingen av presisjonsjordbruk og datastyrt sprøyting, gjødsling og kalking, sier han.Politiker-frykt«Hvilke faktorer frykter du kan påvirke din framtid som bonde i negativt?» (Svar i prosent) Dårligere politiske rammebetingelser er den enkeltfaktoren norske bønder frykter aller mest. (Kilde: Agri Analyse/Landbruksforsikring) |
