Dilemma i møte med flytningene

Politikerne er opptatt av å styre, noen ganger helt ned til krona. For de som har ansvar, gjelder det å ha kontroll. Når det gjelder strømmen av flytninger, har vi mistet kontrollen. Vi har knapt opplevd noen gang at staten blir påført 50 milliarder i kostander i løpet av de kommende fem år uten at det er fattet en beslutning om det. På to måneder er det bare blitt sånn. Det har heller ikke skjedd før at en regjering har lagt fram et statsbudsjett de vet ikke er riktig. Det mangler en plan for kostander for neste år som i alle fall vil beløpe seg til 10 milliarder. Om to uker har regjeringen brukt kalkulatorer og hodet så pass at den vil legge fram en plan for Stortinget.

Erna Solberg er opptatt av at Norge må legge seg på samme linje som andre land med hensyn til hva vi tilbyr flyktningene. Da risikerer vi at alt for mange flytninger velger å komme til Norge. Derfor kan det bli telt også hos oss eller en standard som ligger under det som tilbys i dagens flyktningmottak.

Regjeringen har bestemt at flytningene ikke kan få permanet opphold før de har bodd i Norge i minst fem år. Dersom det blir fred og levige forhold i landet de kommer fra før den tid, kan de sendes tilbake. Regjeringens, og særlig Frps budskap med dette er: «De kun skal være her midlertidig, det er ikke noe poeng at staten bruker store ressurser på å integrere dem». Flyktningene selv vil da kunne få problemer med å forstå hvorfor de da skalintegreres og stresse med å lære norsk.

Overdriver kostnadene

Venstre mener vi ikke bør overdrive kostandene og peker på at det er viktig å la flytningene komme seg i jobb. Som om det finnes en stor flokk arbeidsgivere som bare venter på dem.

I dag må alle papirer være i orden før noen kan få arbeidstillatelse. Det kan ta et helt år. Det er gode grunner til å kreve orden i papirene. Men det får være underordnet. Vi kan ikke la tusener flyktninger sitte passivt å vente framfor å jobbe. Stortinget bør sørge for at flytninger får begynne å jobbe så snart de er midlertidig registrert.

Det bør være slik at flytninger som klarer å skaffe seg arbeid bør få anledning til å jobbe.

For tiden er det økende arbeidsløshet. Under femti prosent av de som tidligere har kommet hit fra Syria, er i jobb. Vi må regne med at det tar tid før de som nå kommer, finner seg inntektsgivende arbeid. De kan ikke norsk og det er så som så med kvalifikasjonene i forhold til dagens norske arbeidsmarked.

Det ligger an til at titusener av flyktninger vil være i passivitet i mange år framover. De kommer ikke til på oppleve Norge som mulighetenes land. Det er like greit, for de skal jo bare være her noen år. Det sies ikke, men det er slik det fungerer og vil oppleves. Bor man i telt eller i ei brakke og ikke har noe å holde på med, er en mer motivert for å reise tilbake enn om man bor i en fin leilighet, har skaffet seg jobb og barna er godt integrert på skolen.

Noen tar til orde for at vi må kunne bruke oljefondet for å avhjelpe den krisen som har oppstått. Det er ingen problemer knyttet med å ta noen milliarder fra oljefondet og gi pengene til FN som har ansvar for gigantiske flyktningeleirer i nabolandene. Det er noe av det mest fornuftige vi kan bruke penger på. Norge er et høy-kostandsland. Her rekker ikke en million langt. Frp har helt rett i at det mest effektive vi kan foreta oss, er å hjelpe flyktningene i nærområdet.

Hvis flyktningene får bedre hjelp der de er, er det færre som vil stette livet på spill for komme seg til et EU-land.

Kutt i bistanden

Hvis flyktningkrisen fører til kutt i bistanden, vet ikke den høyre hånden hva den venstre gjør. Vi kan ikke være bekjent av å ta penger fra fattige andre steder i verden for å gi dem til flytninger som er kommet til Norge.

Regjeringen bestemte denne uken at vi skal slutte oss til EUs mekanisme for fordeling av flytninger. Venstre, SV og KrF laget mye støy rundt dette i forrige måned fordi ikke regjeringen umiddelbart bekreftet at de ville slutte seg til dette samarbeidet.

Den fordelingen EU legger opp til, er som en skjør plante. Det kommer til å ende med at flyktninger blir sendt til land de ikke ønsker og land som ikke ønsker dem velkommen. I EU er det dessuten slik at mennesker kan bevege seg fritt mellom landegrensene. Derfor må en regne med at de som ender i lutfattige EU-land, så snart anledningen byr seg, setter kursen mot Tyskland eller et annet land der de mener det kan være mer å hente.

EU har ikke kommet lenger enn til å fordele 120 000 flytninger, og det i en situasjon der det vil komme et par millioner flyktninger i år og neste år.

Motstanden mot å ta imot flere hundre tusen flyktninger øker i Tyskland. Det er delte meninger om hvorvidt Angela Merkel i realiteten har mistet kontrollen. Før nyttår regner en med at nærmere 150 000 har søkt asyl i Sverige i år. Det nytter ikke å integrere alle disse. Det går i retning av noe som minner om flyktningeleirer i Sverige – dog med en bedre standard enn i de leierene flyktningene har rømt fra.

Den store strømmen av flytninger har endret deler av Sverige – og Sverigedemokratene øker på meningsmålingene. Sverige har endt opp med en regjeringskrise som kan ende med nyvalg. Det kunne ikke kommet på et mer kjelkete tidspunkt. Statsminister Stephan Løfven har verken kontroll med flyktningkrisen eller den politiske situasjonen.