- Forholdet til EU er godt

Ostetoll, krangel om postdirektiv og diskusjoner om størrelsen på EØS-kontingenten. Det har ikke manglet på utfordringer for Norges ambassadør til EU, Atle Leikvoll, de siste fire årene. Europaminister Vidar Helgesen velger likevel å peke på det positive når han skal oppsummere hvor vårt forhold til EU nå står.

- Vårt forhold til EU og EUs medlemsland er meget godt. De er våre nærmeste naboer, handelspartnere og allierte. Vi blir stadig tettere sammenvevd økonomisk, og det er da også poenget med EØS-avtalen. I en urolig verden er EU-landene dem vi verdimessig står nærmest, og derfor står vi sammen med EU også i utenriks- og sikkerhetspolitikken. EUs energiunion vil bety tettere samspill på energiområdet, og vi vil gå sammen med EU om oppfyllelse av ambisiøse mål, skriver Helgesen i en e-post til Ukeavisen Ledelse.

- Utenforskapet et problem

Helgesen mener Norges viktigste problem i møtet med EUs organer er Norges manglende medbestemmelsesrett, og at vi bare framstår som ”assosierte EU-medlemmer” gjennom EØS-avtalen. Avtalen skulle i utgangspunktet først og fremst omhandle direktiver, der lovens intensjon er det som innlemmes i lovverket. I dag skjer derimot stadig mer av EU-lovgivningen gjennom EU-forordninger, som blir en del av norsk lov og kan direktehåndheves av europeiske tilsyn. Disse endringene gir utfordringer, mener statsråden.

- Som ikke-medlem må vi være ekstra offensive for å fremme våre interesser. Denne utfordringen har økt i takt med at EU har vokst til å omfatte 28 medlemsland. Husk at de var 12 da EØS-avtalen kom til. Når de 28 har blitt enige seg imellom, kan det være krevende å få gjennomslag for norske ønskemål. EU-samarbeidet utvikler seg stadig, både i dybden og i bredden. Nye tilsyn og byråer etableres på europeisk nivå. EØS ble ikke laget for den strukturen vi nå ser. Derfor må vi bruke mye ressurser på å finne løsninger innenfor EØS som kan sikre oss deltakelse i utviklingen av felles regelverk, skriver han.

Samtidig er han tydelig på at han oppfatter at Regjeringen har en aktiv politikk overfor det europeiske fellesskapet.

- Vi legger vekt på å være til stede på politisk nivå der vi kan, ikke minst på de uformelle ministermøtene. Vi arbeider også aktivt i de viktigste EU-hovedstedene. Regjeringen legger stor vekt på å engasjere seg tidlig og tydelig for å fremme norske synspunkter. Sjansene for å få gehør er størst når vi kan bidra til løsninger som er gode både for Norge og våre partnere, mener Europa-ministeren.

Mener det gjøres for lite

Tanken om at regjeringen er aktive i Europa får ikke støtte hos alle. En av de som er uenige med Helgesen er Paal Frisvold. Han ledet tidligere Europabevegelsen, og har lang erfaring som lobbyist i Brussel. Han mener noe av det viktigste regjeringen kan gjøre er å sette i gang tiltak for å bøte på den kunnskapsløsheten han opplever som et av de største problemene i det norske forholdet til EU.

- Det kreves adskillig mer enn en etablering av en tidlig varsling-gruppe i regi av UD. Regjeringen bør igangsette europaprogram på skoler og universiteter, etablere diskusjonsfora, og invitere toneangivende samfunnsaktører til å delta i debatten om Norges rolle i Europa. Den bør gi økonomisk støtte til det sivile samfunnets arbeid opp mot EU-institusjonene, og ikke bare som i dag støtte informasjon om EU i Norge. I dag står stiftelsen Fritt Ord for mer penger til EU-arbeid enn Regjeringen. Det bør være omvendt, sier Frisvold.

Han mener samtidig Norges korps av diplomater i Brussel kunne gjort mer for å sørge for at Norge ble involvert i EU-institusjonenes forhandlinger og politiske diskusjoner på et tidlig tidspunkt.

- EU-delegasjonen bør heller fokusere på å drive aktiv europapolitikk i praksis: Det betyr ikke å banke ut norske særinteresser for allerede vedtatte direktiver. Aktiv europapolitikk betyr å se langt fremover og bidra til å finne gode europeiske løsninger på problemstillinger Norge deler med våre naboland. Da må det jobbes grundig med å sette norske interesser inn i et europeisk perspektiv. I en boksering med hendene bundet bak ryggen må du bli ekstremt dyktig på fotarbeid og kroppsfinter, sier EU-lobbyisten.

Uenig med ministeren

Heller ikke fra forskerhold får regjeringens ansvarlige for forholdet til EU støtte for synet på Europa-politikken som framoverlent. Leder for Universitetet i Oslos senter for Europaforskning, Arena, professor Erik O. Eriksen, mener det i motsetning til Helgesens påstand er vanskelig å snakke om noe nært forhold mellom Norge og EU. Han er også uenig i påstanden om at regjeringen aktivt er med i EUs beslutninger.

- Det er vel å ta hardt i å si at de er noe forhold mellom Norge og EU som kunne utvikle seg. EU som organisasjon enser knapt Norge. Norske myndigheter følger EU passivt. De gjøAr hva de kan for å få være med på mest mulig, skriver Eriksen.

Professoren med EU-demokrati som forskningsfelt mener det er svært vanskelig å få gjort noe med det passive forholdet mellom EU og Norge. Årsaken er at utfordringen først og fremst ligger i forfatningsretten, heller enn i politikken. Problemet, mener Eriksen, er at Norge innlemmes i stadig mer av EU-lovgivningen og følgelig blir stadig tettere knyttet til EU.

- Tilpasningen skjer samtidig som en ‘respekterer’ folkeavstemningsresultatet fra 1994, hvor et knapt flertall stemte nei. Det demokratiske mandatet for denne pågående tilpasningen er uklar, sier han.

Vil ikke kommentere

Avtroppende EU-ambassadør Atle Leikvoll har blitt spurt om å gi sin versjon av hvordan samarbeidet med EU har utviklet seg i de fire årene han har vært Norges ambassadør til EU og følgelig har hatt ansvaret for å representere norske interesser i EUs politiske prosesser. Det har han valgt å ikke gjøre.

- Atle Leikvoll har allerede avsluttet sitt virke ved EU-delegasjonen, er nå på ferie og dessverre ikke tilgjengelig for kommentarer, skriver informasjonsrådgiver Anders Aalbu i UD i en e-post.