Insekter kan være svaret

Det er i en kronikk på forskning.no at professor Sverdrup-Thygeson leverer et varmt bidrag for bruk av insekter som mat. Til daglig underviser hun i blant annet bevaringsbiologi på Institutt for Naturforvaltning ved NMBU. Mye av forskningen hennes handler om hvordan vi påvirker skogens artsmangfold og dermed også de økosystemtjenestene skogen gir oss.

På en klode som nå teller i overkant av 7 milliarder mennesker, mener hun derfor at insekter kan være en svært viktig del av løsningen. I følge Sverdrup-Thygeson gjør insekter "…fôr om til menneskemat 12 ganger mer effektivt enn kua, med et langt mindre utslipp av klimagasser - og fôret kan hentes fra vårt matavfall. Attpåtil er insekter stappfulle av protein og andre nyttige næringsstoffer". Hun fortsetter med flere beregninger:

• Ti kilo dyrefôr i form av plantemateriale, kan gi 1 kg ku, eller vi kan gi det til gresshopper og få ut så mye som 9 kg gresshoppe
• 40 % av Dagros kan spises. Hele 80 % av gresshoppene
• Gresshopper er 12 ganger mer effektive enn storfe til å omdanne fôr til protein

Videre skriver hun at insektene bare trenger en brøkdel av vannmengden, samtidig som de nesten ikke produserer møkk, sammenlignet med en ku, som lager om lag 9 tonn møkk i året i tørrvekt. Med husdyrmøkka følger også en betydelig mengde metan og andre klimagasser, som er skadelig for miljøet.

Derfor har Regjeringen i sine nye handlingsplan for biogass lagt opp til langt strengere krav til miljø- og klimaeffektiv lagring og spredning av husdyrgjødsel. Landbruket står for om lag 8,5 prosent av de nasjonale klimagassutslippene. Metangass fra husdyrgjødsel utgjør en betydelig del av dette. Derfor er det nå politisk enighet om at biogass er et viktig tiltak for å redusere klimagassutslippene i Norge

Mye protein

Insekter på høyde med husdyrkjøtt når det gjelder protein-innhold, samtidig som de er fettfattige. Generelt har insekter også et betydelig innhold av andre viktige næringsemner.

Hennes konklusjon er følgende: insekter som mini-husdyr trenger svært lite plass, mat og vann, de forplanter seg i et voldsomt tempo, samtidig som de effektivt produserer næringsrik mat med høyt proteininnhold, med et minimalt utslipp av klimagasser. De kan også ales opp på vårt matavfall.

"For tanken er at insekter kan dyrkes fram i stor skala på organisk søppel, for eksempel kjøtt som har gått ut på dato. Dette krever forskning og utviklingsarbeid, og er bare i startgropa ennå", skriver hun i kronikken".

For å få til en bærekraftig satsing på insekter som mat, må de prosesseres i et omfang som gjør det billig og lett tilgjengelig, omtrent som annen oppdrett. Samtidig underslår hun ikke at det er noen utfordringer på veien, som parasitter og ny lovgivning i forhold til konsum må oppgraderes. Det må også være reelt bærekraftig, slik at oppvarmingen av gresshoppenes mini-fjøs ikke spiser opp gevinsten, for eksempel.

Avslutningsvis kommer hun inn på den antageligvis største utfordringen med dette: vil vi spise det? Klarer vi å knekke koden for hva vi mentalt ønsker å putte i munnen? Hun mener at en løsning kan være å lage et rimelig og smakfullt insektmel, lett tilgjengelig i butikken. At nordmenn lærte å spise rå fisk på få år, mener hun viser at vi kan om vi vil. Og ikke minst kan språket være en aktiv medhjelper: "Hvis folk synes det lyder ekkelt å spise gresshopper eller sirisser, hva om vi kaller dem for "himmelreker" i stedet?", skriver hun.

På menyen over alt

Det er kjent sak at mange urbefolkninger har de spist dem i årtusener. Stekte gresshopper er en delikatesse i store deler av Afrika, særlig hos ørkenbefolkningen. I Japan er levende larver i fokus under den årlige Hebo-festivalen, i Den sentralafrikanske republikk er de en helt sentral del av menyen. I snitt spiser de 40 larver per dag. I Mexico er røde Magueyormer populært. De frityrstekes og spisses i tortillas. Eksemplene er utallige, og flere topp-restauranter, som Noma i København, har hatt maur og andre kryp på menyen i flere år. Globalt antar man at opp til 2 000 insektarter blir regelmessig brukt som menneskemat, særlig i Australasia, Latin-Amerika og Sørøst-Asia. De mest brukte insekter er bier, biller, larver og gresshopper. I Norge er det over 17 000 kjente insektarter.

Hvordan vil skal brødfø befolkningen er derfor noe som opptar stadig flere forskere. I EU-prosjektet PROteINSECT gjennomfører forskerne feltforsøk av fluelarver som et proteinrikt supplement til dyrefôr laget av korn og mais. Husfluer kan konvertere gjødsel til protein raskere enn de fleste andre insekter, og de er allerede til stede over hele verden. De skal derfor blant annet se på hvordan man kan produsere og behandle dem slik at de blir trygg mat for svin og fjørfe. Det samme gjøres med larver. De skal også brukes i dyrefor til griser og kyllinger.

Ifølge FN-organisasjonen Food and Agriculture Organization (FAO), blir insekter nå ansett som næringsrik og miljøvennlig mat.