Må rustes for en ny fremtid

For første gang er en uavhengig ekspertgruppe bedt om å lage en rapport om Forsvarets forutsetninger for å kunne løse sine mest krevende oppgaver. I går mottok forsvarsminister Ine Eriksen Søreide rapporten.

Ekspertgruppen ble spesielt bedt om å se på to spørsmål:

• Hvordan påvirker de sikkerhetspolitiske utviklingstrekkene Norges sikkerhet?
• Er det samsvar mellom de sikkerhetspolitiske utfordringene og innretningen av Forsvaret?

Ekspertgruppen har i rapporten, «Et felles løft», konkludert med at et nytt trussel- og risikobilde krever markante tiltak for å styrke forsvaret av Norge.

« En solid norsk egeninnsats kan sammen med alliert hjelp etablere en ny normalsituasjon og gjøre forsvaret av Norge sterkt og troverdig. Forsvaret, storsamfunnet og våre allierte må gå sammen om et felles løft og skape en ny normalsituasjon», heter det.

Følgende er et kort sammendrag av rapportens hovedanbefalinger:

Geografisk avstand mindre viktig

Russland vil være den viktigste faktoren i norsk forsvarsplanlegging i overskuelig fremtid. Ukraina-krisen innvarsler slutten på «den dype freden» i Europa. Russlands militære gjenoppbygging markerer at asymmetrien i det norsk-russiske maktforholdet blir tydeligere. Samtidig vokser Asia/Stillehavet frem som et nytt tyngdepunkt. Terrorisme, cyberangrep og langtrekkende missiler vitner om at geografisk avstand får mindre betydning. Alt dette har konsekvenser for norsk sikkerhet.

En ny normalsituasjon

Et nytt trussel- og risikobilde krever at det etableres en ny normalsituasjon. Oppgaven er for stor for Forsvaret og Norge. Ekspertgruppen foreslår derfor et felles løft med bidrag fra Forsvaret, det norske storsamfunnet og våre allierte. Forsvaret må bruke mer av ressursene på operativ virksomhet. Storsamfunnet må yte sitt gjennom verneplikt og totalforsvar og gjennom en forsvarlig økonomisk ramme. Norge må bidra til å bygge et sterkt NATO gjennom å intensivere samarbeidet med nære allierte. Samtidig må naboskapet med Russland forvaltes klokt, basert på felles interesser.

Fem viktigste grep

Fem prioriteringer eller funksjoner er særlig viktige for å skape et sterkt, krigsforebyggende forsvar:

• Bedre etterretning og overvåkning
• Et mer robust ledelsesapparat for krisehåndtering
• En troverdig avskrekkingsevne
• Norske og allierte styrker som er klare på kort varsel
• Kontinuerlig norsk nærvær i utsatte områder; samt bedre understøttelse av militære styrker.

Tettere samarbeid og bedre planlegging

Like viktig som et felles løft er prinsippet om samtidighet i planlegging og operasjoner. Forsvaret må få dekket sine behov for logistikk og forsyninger der det trengs og når det trengs. Videre må Norge unngå en forsvarskamp i faser, hvor det er en fare for at Norge innledningsvis kan bli stående alene. Troverdig avskrekking må bygge på at allierte involveres mest mulig samtidig med norske styrker, og at eskaleringen blir mest mulig sømløs.

Mer penger

For å styrke etterretning, tilstedeværelse, beredskap, utholdenhet og støtte til alliert virksomhet på norsk jord foreslås bevilgningsnivået hevet med 2 mrd. kroner innen 2017. Kjøp av nye ubåter må tilleggsfinansieres. I tillegg bør Forsvaret selv gjennomføre et effektiviseringsprogram for å omdisponere minimum 3,5 mrd. kroner årlig til operativ virksomhet innen utgangen av 2020. Ti år frem i tid vil disse tiltakene styrke forsvarsevnen med 7,5 mrd. kroner årlig.