Arbeidsliv

Matbaronene tjener mer enn før

Hver dag legger norske forbrukere igjen 445 millioner kroner i matbutikkene. Eierne sitter igjen med en langt større del av pengene enn de liker å gi inntrykk av, skriver Aftenposten.

Publisert Sist oppdatert

«En krone her og en krone der», lokker Kiwi på bæreposene sine. Aktørene i mat- og butikkbransjene har lenge kranglet om hvem som har skylden forhøye, norske priser og om konkurransen er god nok. Mange har pekt mot de nå bare tre aktørene som har full kontroll i alle butikkene - Norgesgruppen (Joker, Kiwi, Meny og Spar), Coop og Rema 1000.

- Vi er i en bransje hvor det ikke er høye marginer, men store volumer, sa konsernsjef Tommy Korneliussen Norgesgruppens da 2014-resultatene ble lagt frem i mars. Regnskapstall for lønnsomheten, viser ifølge Aftenposten at margin-bildet er snudd på hodet de siste årene.

Tall Aftenposten har hentet inn fra årsrapportene viser at Norgesgruppen hadde en avkastning på 14,5 prosent. Reitangruppens eiere sitter igjen med 14,6 prosent, mens matleverandøren Orkla har 11,1 prosent.

Matbaronene sitter altså årlig igjen med 11–15 kroner for hver hundrelapp de har investert. For 15 år siden var det Orkla som kunne vise til best lønnsomhet. Da var den på 13 prosent, mens de to dagligvarekjedene lå på 10,6 og 11 prosent.

Endringen i hvem som stikker av med lønnsomheten, bekymrer blant annet Forbrukerrådet.

- Dette er en indikasjon på økt markedsmakt og mindre konkurranse og viser at forbrukerne kunne fått lavere priser hvis konkurransen i dagligvarehandelen var bedre, sier fagdirektør Gunstein Instefjord i Forbrukerrådet.

- Disse tallene sier ikke noe om maktforholdene, men hvem som kan drive butikk eller ikke. Det finnes leverandører som tjener godt og leverandører som tjener dårlig, akkurat som det finnes kjeder som tjener bra og kjeder som tjener dårlig, sier Rema-eier Ole Robert Reitantil avisen.

Powered by Labrador CMS