Musikk og billedkunst danker ut bil og telekom

Mens Europas finansfyrster, bilkonger og energibaroner i årevis har sittet tett på makten i EU gjennom sine innflytelsesrike lobbyorganisasjoner og velsmurte PR-apparat, har den kreative industrien i Europa blitt sett på som blodfattig, perifer og sutrende. Slik er det ikke lenger, viser en omfattende analyse Ernst&Young har utført. I 2020 vil Europas kreative næringer være den tredje største sektoren i europeisk arbeidsliv. Men over sju millioner medarbeidere og en omsetting på 4000 milliarder kroner. De kulturelle og kreative virksomhetene vil kun overgås i størrelse av byggebransjen og hotell, restaurant og reiseliv. Tidligere storheter som bilbransjen, energi, telekom, kjemi og metallindustrien må finne seg i å havne bak de kreative når det gjelder størrelse, viser Ernst&Youngs analyse.

Overlevde krisen best

Selv om EU-landene har kuttet hardt i bevilgninger til kunst og kultur i forbindelse med både finans-, gjelds- og eurokrisen de seneste årene, viser det seg ifølge Ernst&Young at de kreative næringene har kommet bedre ut av krisen enn både bilbransjen og bygg og anleggssektoren.

Men fortsatt er det mye mer og hente, påpeker eksperter overfor ugebrevet Mandag Morgen. Brussel og nasjonale europeiske regjeringer ser ikke potensialet de kreative næringene har for utkantene både i EU og i det enkelte land. Dessuten er potensialet kreative næringer har med samspill og samarbeid med andre bransjer og sektorer på langt nær tatt ut.

– I EU og de nasjonale regjeringene virker det som om man venter på et europeisk Google eller Facebook. Men det er de mange små virksomhetene som til sammen vil skape ytterligere vekst for de kreative næringene, heter det i analysen.

Mandag Morgen har delt de kreative næringene inn i ulike bransjer. Det er innen visuell kunst og PR og reklame man finner flest ansatte, med henholdsvis 950 000 693 000 ansatte. Høyest omsetning er det innen visuell kunst, utøvende kunst og musikk.