Norske forskere mer positive til kommersialisering

Det fremgår av den ferske forskningsrapporten Virkemiddelapparatet for kommersialisering av forskning – status og utfordringer. Sluttrapport fra evalueringen av virkemiddelapparatet for kommersialisering av offentlig finansiert forskning, utgitt av Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning NIFU (NIFU 17/2015) på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet.

Rapporten viser at universitetenes innovasjonsselskaper (TTO-er) har blitt mer profesjonelle og utvidet sin kapasitet, men at Norge vil gå glipp av store verdier hvis universiteter og høgskoler ikke bidrar mer til å bygge en sterkere kultur for kommersialisering. Evalueringen viser at kommersialisering har blitt en mer akseptert aktivitet blant norske forskere. Men det er fortsatt for lite og kan gjennomgående synes å være svakt forankret i universitetene.

Bakgrunnen for evalueringen er endringene av universitets- og høgskoleloven og arbeidstaker-oppfinnelsesloven, som ble gjennomført i 2003. Hensikten med lovendringene var «å øke den næringsmessige utnyttelse av de oppfinnelser som har sitt utspring i forskning ved universiteter og høyskoler, uten at dette skal true UH-institusjonenes tradisjonelle hovedoppgaver – fri forskning og høyere utdanning». Endringene ga institusjonene et større ansvar for samarbeid med samfunns- og næringsliv, herunder å bidra til innovasjon og verdiskaping basert på resultater fra forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid. Institusjonene fikk rett til kommersiell utnyttelse av de ansattes forskningsresultater, og dermed også rett til en del av et eventuelt økonomisk utbytte.

Veksten i kommersialiseringer de siste årene har vært betydelig større enn veksten i bevilgningene til kommersialisering, noe som kan tyde på at systemet for kommersialisering nå arbeider mer effektivt enn tidligere.

I følge rapporten er organiseringen av forskningskommersialiseringen mest etablert ved de fem universitetene i Oslo, Bergen, Trondheim, Tromsø og Stavanger, mens det arbeides med organiseringen ved de tre andre universitetene (NMBU og universitetene i Agder og Nordland).

Kartlegging og måling

Evalueringen fremhever at Forskningsrådets program FORNY spiller en sentral rolle som fødselshjelper for gode ideer fra universiteter og høgskoler. Administrerende direktør i Forskningsrådet Arvid Hallén er godt fornøyde med at virkemidlene deres har utviklet seg i riktig retning og fungerer så bra at aktørene og NIFU anbefaler mer av det samme, men mener departementet nå mer systematisk må kartlegge graden av kommersialisering.

FORNY ble etablert i 1995 under navnet FORNY og videreført som FORNY2020 fra 2011. Siden starten har det bidratt til over 500 nye selskaper og 600 lisenser. Budsjett for 2015 er på rundt 200 millioner kroner.

– Departementet påvirker hvordan universiteter og høgskoler ivaretar sitt lovpålagte kommersialiseringsansvar gjennom signaler i tildelingsbrev og annen styringsdialog. Det bør klargjøres ytterligere fra departementets side hvilke resultater de forventer fra dette arbeidet. Et første steg vil kunne være en mer enhetlig innrapportering av institusjonenes arbeid med kommersialisering, sier han til Forskningsrådets hjemmesider.

Han sier det er interessant at rapporten mener at TTO-er kan trekkes mer inn mot universitetenes kjernevirksomhet.

-Det er i tråd med internasjonale trender. Det er urovekkende at det ikke kan påvises økt næringslivssamarbeid for universitetene og at evalueringen peker på mangler i strategier, praksis og monitorering av slik aktivitet. Både i Storbritannia og i Sverige ser man nå nærmere på universitetenes samhandling med blant annet bedrifter. Her er det mange nyttige erfaringer å trekke på for departementer, universiteter, og for Forskningsrådet, sier han.