Oslo kommune størst på privatisering

Det er vedlikehold av veier, renovasjon og revisjon som er de vanligste områdene som settes ut på anbud. Samtidig er det få kommuner som konkurranseutsetter «myke» tjenester som barnehage, pleie og omsorg. Over 82 prosent av kommunene svarte i 2012 at de har konkurranseutsatt en eller flere av tjenesteområdene

Og her ligger Norges hovedstad i en klasse for seg. Oslo kjøper tjenester fra private for over 25 prosent av driftskostnadene til pleie og omsorg. For resten av landet er tallet i underkant av 6 prosent. Bergen og Stavanger, også de styrt av høyresiden, ligger ikke langt under Oslo. Det skriver Fri fagbevegelse, som utgis av LO-Media. Det går med andre ord, ikke overraskende, et klart skille mellom høyre- og venstresiden i norsk politikk i forhold til konkurranseutsetting.

Høyre har i varierende partikoalisjoner hatt ordføreren i Oslo i store deler av etterkrigstiden med profilerte, folkelige men dog opphøyde hurragutter som Rolf Stranger (1956–59), Albert Nordengen (1976–90, den lengst-sittende av dem alle så langt), Per Ditlev-Simonsen (1995–2007), før nåværende Fabian Stang overtok i 2007 og nå er inne i sin andre periode. Om han får en tredje periode etter høstens kommunevalg kan kjempepopulære Stang sette ny rekord med til sammen 21 år som ordfører i Norges hovedstad. Av Norges 10 største byer har Ap bare makten i tre av dem – Fredrikstad, Skien og Trondheim. Sist Ap hadde ordførervervet i Oslo var med Anne-Marit Sæbønes i perioden fra 1992–95.

I følge avisen er såkalt «velferd på anbud» dårlig dokumentert. Det finnes ingen samlet statistikk, heller ikke fra Kommunenes sentralforbund.

Kraftig økning

Det man vet noe om er omfanget, hvor NIBR (Norsk institutt for by- og regionforskning) på oppdrag av Kommunal- og regionaldepartementet gjorde en kartlegging i 2012. Ifølge undersøkelsen har konkurranseutsetting og bruk av kommersielle tilbydere innen pleie og omsorg et begrenset omfang i Norge. Antall kommuner som konkurranseutsetter sykehjem har økt fra 15 i 2004 til 23 i 2012. Antall kommuner som konkurranseutsatte hjemmetjenester var sju i 2004 og økte til 23 i 2012. Den prosentuelle andelen for begge kategorier tjenester er sju. Over 82 prosent av kommunene svarte i 2012 at de har konkurranseutsatt en eller flere av tjenesteområdene. Dette er en kraftig økning fra 2008 med 22 prosentpoeng, ifølge NIBR-undersøkelsen.

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at det ble utført 134 300 årsverk i pleie- og omsorgstjenestene i 2014. De private tjenestene utgjorde 7,4 prosent av de avtalte årsverkene i pleie og omsorg. Den private andelen tjenester har økt svakt de siste årene. Siden forrige kommunevalg har kjøp av tjenester til eldre og funksjonshemmete økt med nærmere 40 prosent, skriver Kommunal Rapport.

Men fordi de kommunene som konkurranseutsetter mest representerer rundt 40 prosent av den samlede befolkningen i norge, berører dette nesten halvparten av innbyggerne i landet.

I Fafo-rapporten Konsekvenser av konkurranseutsetting - Kvalitet, effektivitet og arbeidsvilkår i sykehjem og hjemmetjenester (Fafo 2013:24), som er en komparativ analyse av de nordiske land, fremkommer det at det ikke er forskjeller i kvalitet på de sykehjemmene som driftes av private kommersielle selskaper eller kommunene. I undersøkelsen, som var bestilt av Fagforbundet, det største særforbundet i LO med 300.000 medlemmer, går det videre frem at politikere fra Frp og Høyre mener de har like godt innsyn i og like god kontroll med tjenester levert fra private som tjenester kommunen selv produserer. Samtidig er venstrepartiene mer opptatt av vilkårene for de ansatte ved valg at tilbyder.

I følge artikkelen i Fri fagbevegelse er det også godt dokumentert at ansatte som overføres til privat virksomhet kan risikere lavere lønn og lavere pensjon enn kommunalt ansatte.