Privat sektor best på økologisk mat

I dag utgjør økologisk mat 1,45 % av total matomsetning i Norge i dagligvarehandelen. Andel økologisk i storhusholdning har Nofima ikke tall på, men de mener det er på samme nivå. Derfor haster det dersom Stortingets mål om 15 % økologisk innen 2020 skal nås på i underkant av fem år.

Gjennom tre ulike undersøkelser de tre siste årene har Nofima spurt et stort antall kjøkkensjefer om hva som er største hindringer for økt forbruk av økologisk mat. I følge undersøkelsen har svarene vært stabile på de største hindrene gjennom disse årene: tilgang på varer og pris.

Store volum en utfordring

Storhusholding, hvor et kjøkken kan lage flere hundre til over tusen porsjoner daglig, trenger økologiske produkter som er tilpasset deres hverdag. Det betyr at de etterspør mer bearbeidede produkter, kutta, delt, ferdig til bruk. For disse virksomhetene er det ikke et alternativ «å lage mer mat fra bunnen av». Spesielt i offentlig sektor er det ikke kjøkkenfasiliteter og utstyr til dette. Det er ofte heller ikke økonomi til ansette flere som kan gjøre jobben. Derfor må leverandørene kunne tilby et totalt volum stort nok til en jevn leveranse av produktet, med unntak av sesongprodukter, som det er tilstrekkelig tilgang på i sesongen. Helst bør produktene også være tilgjengelig i hele landet.

Det andre viktige hinderet er pris, som er altfor høy i forhold til det kostøret som svært mange kjøkkensjefer må forholde seg til. Blant produktene står alle typer melkeprodukter i riktig forpakning, stort nok totalt volum og tilgjengelig i hele landet øverst på ønskelisten. Bearbeidede grønnsaker, sous vide eller fryst, er også ønsket. Kjøtt, særlig rødt, er bare å glemme både på grunn av minimal tilgang og svært høy pris. I 2014 var bare 0,9 % av det totale slaktet økologisk, mens bare 27 % av dette ble videresolgt som økologisk. Tilgang på økologiske egg er mye bedre, men også dette mener kjøkkensjefene er for dyrt. Men prisdifferansen ute i butikk er ikke lenger så stor som den en gang var. Prisen på en kilo økologisk kyllingbryst er 349,- kroner mot 289,- for konvensjonell. Forskjellen mellom en kilo økologisk kjøttdeig, begge fra Gilde, er enda mindre, med henholdsvis 167, - for økologisk og 149,- for konvensjonell. På grunn av store volumer og leveringsavtaler er prisingen av alle typer produkter helt anderledes ut til storhusholdning.

Dårligst i Norden

Sammenlignet med våre naboland Sverige og Danmark ligger Norge langt, langt etter. I Sverige vokste økosalget med 38 prosent i fjor, hvor svenskprodusert i stor grad står for veksten. Åtte av ti svensker handler i dag regelmessig økologiske varer. Også i Danmark er man på offensiven. Med 400 millioner kroner og 67 konkrete tiltak skal Danmark nå fordoble sitt økologiske areal frem til 2020, fra 7, 4 % (2012) til 15 %, altså det same målet Norge har satt seg.

Imidlertid er danskene mye mer ambisiøse når det gjelder offentlig servering, hvor målet er 60 % økologisk mat i storhusholdninger i Danmark. København kommunes mål er 90 % innen utgangen av 2015 – noe de ligger godt an til å klare. Mange svenske kommuner har nådd 25 % økologisk matservering.

Den største forskjellen mellom offentlige og private storhusholdninger i undersøkelsene til Nofima var målsettinger og gjennomføring. De private virksomhetene satte mål og begrunnelser for målene, de lagde strategier for gjennomføring, og gjerne helhetlige tiltak for alle enheter i et konsern. I de offentlige virksomhetene var ofte kjøkkensjefen ildsjelen for å komme i gang, og vedkommende fikk aksept fra overordnede til å jobbe med saken, oftest under forutsetning at det ikke skulle føre til merkostnader. Mål om prosentvis andel økologisk mat eller framdrift på dette ble sjelden etterspurt oppover i systemet.

På tross av den store suksessen til økologiske produsenter som Rørosmeieriet, Grøstad Gris, Holthe kylling (kylling og and) og en rekke grønnsakprodusenter, er det særlig satsingen hos de store samvirkene Nortura og Tine som er henholdsvis nedadgående og avventende. Tydeligst er dette hos Nortura, som etter fusjonen mellom Gilde og Prior, er Norges desidert største produsent av kjøtt fra svin, kylling, storfe/kalv/lam og egg/eggeprodukter.

Tidlig ute

-Etter at vi var veldig tidlig ute med vår økosatsing i 2006, er vår vurdering den at markedet foreløpig ikke er der vi skulle ønske, selv om det var betydelig vekst i 2014, har merkevaredirektør i Nortura, Rolf G. Fjeldheim uttalt til Ukeavisen ledelse . – Derfor har vi enn så lenge ikke produksjon av økologisk gris og kylling, men valgt å satse på egg og rødt kjøtt, sier han.

I 2009 etablerte Nortura den økologiske merkevaren Norgården, som nå er avviklet. Produktene som har blitt solgt under Økologiske Norgården finnes nå i butikkhyllene med Gilde og Prior logo – men samtidig tydelig merket som økologisk og med Debiomerket. Han mener det ikke var noe galt med produktene, men at de ikke klarte å kommunisere godt nok ut i markedet.

Med dette bakteppet er det stadig færre som tror på Statens mål om at 15 prosent av maten vi spiser skal komme fra økologisk landbruk i 2020, altså om fem år. Det er rett og slett ikke realistisk. Det har fått flere politikere til å reagere.

-Det målet er avblåst av regjeringen, uttalte stortingsrepresentant for SV, Torgeir Knag Fylkesnes, til E24. -Tanken var jo at man skulle nå målet i 2020, og øke andelen mot 2030 og 2040. Økologisk produksjon skulle etter hvert bli dominerende i norsk landbruk, sier han.

I følge statssekretær Hanne Maren Blåfjelldal (Frp) i Landbruks- og matdepartementet ligger målet om 15 prosent økologisk innen 2020 fast, selv om det er ambisiøst.

I rapporten «Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer» (Landbruksdirektoratet 2013), skriver direktoratet at «Dersom ikke norsk produksjon øker, vil populære produkter dekkes med importerte varer. Stabil varetilgang og kvalitet over tid er viktige forutsetninger for å opprettholde omsetningen».