Annonse

Sekretæroppgaver i høstferien

Statsminister Erna Solberg har besøkt Politiets Utlendingsenhets lokaler på Tøyen i Oslo. Hun hilste på de frivillige og snakket med både politifolk og asylsøkere.

På den måten viser Norges øverste leder at hun bryr seg i en situasjon som er vanskelig for mange: For politiet, for mottaksapparatet, for de frivillige, for opinionen og ikke minst for flyktningene.

Det besøket var en klok prioritering av statsministeren.

Sekretær-mat

Justisministeren ser ut til å prioritere annerledes. Det er han som har det politiske linjeansvaret for situasjonen rundt de rekordmange flyktningene. Mer enn 6000 har ankommet Oslo og Tøyen de siste par månedene.

Det er meget mulig Anundsen jobber dag og natt med å løse situasjonen. Men det er det mange som gjør. Utad fremstår det som om justisministeren ikke bryr seg så veldig. Som regel er det statssekretær Jøran Kallmyr som sendes ut i krigen i Dagsnytt 18 og andre medier som krever svar.

Nå er det ikke uvanlig at statsråder sender sine statssekretærer for håndtere vanskelige og «dårlige» saker. Også rødgrønne justisministere gjorde det samme. Vi husker fortsatt tidligere  statssekretær Pål Lønseth som utrettelig stilte opp og forsvarte den rødgrønne regjeringens harde linje i asylbarn-saken for eksempel. Eller statssekretæren i Helsedepartementet, Robin Koss, som svarte hver gang ministrene Anne Grethe Strøm-Erichsen og Jonas Gahr Støre ikke hadde anledning. Det var ofte.

Men situasjonen i dag er faktisk annerledes. Dette dreier seg ikke bare om politikk som møter motbør. Det dreier seg om en internasjonal krise som nå har truffet Norge med stor kraft.

Flyktningsituasjonen vil garantert prege europeisk og norsk ordskifte i flere år framover. Uansett politisk ståsted krever situasjonen politisk handling og ikke minst lederskap.  

Både handlekraften og lederskapet har virket fraværende hos toppledelsen i Justisdepartementet.

Det er statsministeren, utenriksministeren, og også barne- og familieministeren som har vist handlekraft i den prekære situasjonen som har oppstått.

Det er påfallende hvor lite Anundsen bidrar i ordskiftet om flyktningenes situasjon de siste ukene. Kanskje lager han en egen film om det?

Høstferie

En annen toppleder har også glimret med sitt fravær denne uken. Leder av Politiets Utlendingsenhet, Kristin Ottesen Kvigne, har vært på høstferie, får vi opplyst fra PU.

Vi lurte nemlig litt, da det til stadighet var nestleder Morten Hojem Ervik i PU som uttalte seg til mediene i løpet av uken. Først ble Hojem Ervik titulert som seg hør og bør – som nestleder – men litt ut i uka ble han like godt «fungerende PU-sjef» i et nyhetsinnslag.

Hm…Hva er skjedd. Har Ottesen Kvigne sluttet brått? Er hun syk?

Men nei, da – hun var bare på høstferie.

Også ledere har krav på og fortjener ferie. Men i den uken som vel må være den mest kritiske og mest anstrengende for Politiets utlendingsenhet noen sinne, drar altså sjefen på ferie. Er det greit?

Selv om hun og resten av ledelsen sikkert har lagt til rette for at det kunne la seg gjøre, sender hun et signal som PU ikke trenger å lese av på radaren akkurat nå. Sist uke ble PU-ledelsen slaktet av sitt eget verneombud på grunn av dårlige prioriteringer, uoverkommelige arbeidsoppgaver og overtidsarbeid ute av kontroll.   

Hovedverneombud Einar Sagli skriver blant annet følgende i leserinnlegget:

«Det er på en måte én brann i begge ender av bygningen, og de ansatte løper frem og tilbake for å slukke. Faren for å brenne inne, et systemkollaps, lurer i bakgrunnen. Hvor lenge kan vi holde på i dette tempoet? Store ankomster skaper uverdige forhold for asylsøkerne, og for de ansatte blir deres sikkerhet og kontrollen med søkerne satt på prøve…  … I den andre enden streber man etter måltallet på uttransportering, og man ligger så langt etter at desperasjonen sprer seg.»

Selv om Sagli skulle ta feil, tyder et så sterkt leserbrev fra et hovedverneombud på at det er behov for en tydelig og tilstedeværende toppledelse i PU.

UDI-sjef Frode Forfang har valgt en annen strategi. Han er vanligvis ingen gjenganger i mediene, men i det siste har han vært svært synlig og «på» hele tida. Han har helt sikkert andre ting å gjøre enn å stille opp for mediene, men han gjør det like vel. I alle fall i de mest toneangivende mediene. Det inngir tillit.

Når det blåser som sterkest er det viktig at ledere står i stormen sammen med folka sine. Det er ikke bare et spill for galleriet, men en måte å vise tydelig og strekt lederskap på. 

Annonse
Annonse