Sterk vekst i forbrukslån: Utvannet gjeldsregister på trappene

Bransjen for forbrukslån vokser heftig for tiden. Og nordmenns appetitt på gjeld ser ikke ut til å avta – selv ikke med økende arbeidsledighet. Nå starter snart enda en ny bank for smålån opp virksomhet her i landet. Og i september møter finansbransjen regjeringen for å diskutere opprettelsen av det nye private gjeldsregisteret.

Selv i noen svært gode år for bankbransjen, som har levd godt på forskjellen mellom sentralbankens lave innskuddsrente og utlånsrentene i markedet, er det banker som Komplett Bank, Bank Norwegian, Ya Bank, Opp Finans og Nordax Finans som har levert de beste resultatene.

Bank Norwegian

Tidligere i år meldte Bank Norwegian om et resultat på 113,6 millioner kroner for første kvartal. Det var nesten en dobling fra samme kvartal 2014. Slike resultater får man enkelt når man låner inn penger for 2,2 prosent og låner dem ut igjen til 11 prosent. Bare siden oppstarten i 2007 har banken skapt eierne 1 milliard i overskudd, og investorene tror det vil bli mer, mye mer. Siden nyttår er Bank Norwegian-aksjen steget med 75 prosent. Og det er ikke hvem som helst som har parkert pengene sine i norske forbrukslån. Etter Norwegian Air Shuttle selv er den amerikanske investeringsbanken Goldman Sachs største eier med 8,66 prosent av aksjene.

Tilbake til 2008-sesongen

Utlånsvekst 2007–2014, mrd kr.

Etter noen labre år etter finanskrisen er utlånsveksten på vei tilbake til champagneårene 2007 og 2008.

Kilde: Bank Norwegian (2. kvartalsrapport)

Gjeldshungrige nordmenn

Og bransjen tror på videre vekst. Lars Gulbrandsen, forsker ved NOVA, utførte i fjor en rapport hvor han så på husholdningenes formue og gjeld. Tallene hans viste at det i 2012 var 89 prosent av norske husholdninger som disponerte minst ett kredittkort. Ti prosent hadde mer enn fem ulike kort. Noen hadde sågar flere enn ti.

Ifølge Finanstilsynet har nordmenn i overkant av 75 milliarder i usikrede forbrukslån. Og det tallet har vokst jevnt og trutt de siste ti årene. Selv om utlånsveksten riktignok sank kraftig i kriseårene 2009 og 2010 fra boblenårene 2007 og 2008, har det aldri vært snakk om nedgang (se figur). I 2015 ligger utlånsveksten an til å nå nye høyder, til tross for økende arbeidsledighet.

Fortsatt lite

Likevel er ikke den norske forbruksgjelden dominerende i det store gjeldsbildet. I dag utgjør forbrukslån omlag 3 prosent av husholdningenes totale gjeld, som hovedsakelig består av boliggjeld.

Men selv om forbruksgjelden er liten sammenlignet med boliggjeld, dominerer den totalt i gjeldsordninger. 93 prosent av personer i Oslo med gjeldsordning har minst ett forbrukslånskrav mot seg. I 2011 var snittet på slike krav på 283 000 kroner blant de 400 - 500 som den gang søkte gjeldsordning.

Christian Poppe, forsker ved Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) er bekymret for den videre utviklingen.

- Vi tror forbruksgjeld finansierer fattigdom og holder folk med dårlig gjeld flytende mye lengre før de ender opp hos Namsmannen. Vi ser at problemet vokser, fordi forbruket er gjeldsdrevet, sier han.

Og nå etableres enda en bank som skal spesialisere seg på forbrukslån.

Tidligere direktør i Skandiabanken, Bent Gjendem, har samlet et team som nå prøver å få investorer til å spleise på 200 millioner i kapital til enda en forbruksbank.

- Slik vi vurderer det, er forbruksfinansiering et bra område for en bank i dag. Mange tror det er mange aktører i dette markedet, men det er det ikke. Det er store muligheter. Markedet er stort og økende, uttalte Gjendem til Finansavisen i mai.

Gjeldsregister, endelig

Som en del av regjeringens såkalte boligstrategi, en pakke med tiltak som har til hensikt å bremse prisveksten i boligmarkedet, ble det like før sommeren åpnet for privat etablering av gjeldsregister i Norge.

Det var ikke en ny idé. Et gjeldsregister har vært under utredning i mange år. Den rødgrønne regjeringen hadde faktisk klare planer for et offentlig gjeldsregister som Solveig Horne stoppet da hun tok over departementet i 2013. Horne mente den gang at det ikke var godt nok utredet. Da revidert nasjonalbudsjett ble lagt frem tidligere i år, lå det inne en skisse for et gjeldsregister, men som VG meldte ble registeret et tema i forhandlingene mellom regjeringen og støttepartiene. Arbeiderpartiet var skuffet over at registeret ikke ble offentlig. De fryktet for at sensitive personopplysninger skulle komme på avveie.

Nå skal finansforetakene kunne få adgang til å gi informasjon om kunders gjeldsforhold videre til kredittopplysnings-selskapene. Disse opplysningene skal kunne inngå i kredittvurderingen av den enkelte kunde. Det er i første omgang gitt tillatelse til å registrere forbrukskreditter som kredittkortgjeld og usikrede forbrukslån. Men på sikt kan ordningen utvides med andre typer gjeld, er tanken.

Finans Norge har mottatt en invitasjon til å være med på et møte med statsråd Solveig Horne 3. september for å diskutere veien videre. Etter det Ukeavisen kjenner til, har også en rekke av aktørene i inkassobransjen mottatt invitasjonen.

Svakt register

Tanken er at registeret skal stoppe gjeldsslaver for å grave seg enda lengre ned. Men det registeret som man i dag seg for seg vil nok ikke være komplett med alle skyldnere, og det skal være frivillig for kreditorene å rapportere til registeret.

I dag er det mulig at noen av bankene har lånt ut mer penger til gjeldsslaver enn de egentlig ønsker. Med et register vil det plutselig kunne bli tydelig at deler av utlånsporteføljen har mye lavere sannsynlighet for å bli betalt tilbake enn hva man antar i dag.

- Svakheten med det norske lånemarkedet er at bankene ikke har tilgang på all tilgjengelig informasjon. Nå blir dette bedre. Kanskje noen av bankene vil få seg en og annen overraskelse? sier forsker Christian Poppe ved SIFO.

Han har studert markedet for forbrukslån i mange år og har merket seg det voksende markedet.

Poppe er positiv til at det nå opprettes et gjeldsregister, men er avventende til hva et eventuelt frivillig gjeldsregister kan oppnå.

- Det gjenstår å se hvordan dette vil bli. Ideelt sett skulle registeret vært offentlig, da hadde myndighetene fått mer direkte styring. Frivilligheten kan også skape noen hull som ellers ikke ville være der. Det er viktig at registeret blir mest mulig komplett, sier han.

Sterk lånevekst

Usikrede lån i Norge, mrd kr.

Vi har nå i overkant av 75 milliarder kroner i forbrukslån.
Kilde: Bank Norwegian (2. kvartalsrapport)

Ya takk

Administrerende direktør i Ya Bank, Robert Berg, ønsker gjeldsregisteret velkommen.

– Helt generelt er vi positive til et gjeldsregister. Vi ser det som positivt både for oss som aktører og mener også det er positivt for enkeltindivider, så vi ønsker det velkommen, sier han.

Berg avviser heller ikke at mer informasjon kan gi noe lavere rente for kundene.

- Helt teoretisk kan risikoen gå noe ned, det er ikke utenkelig. Det kan få innvirkning på rentesettingen i markedet. Da vil jeg tro at det også vil kunne komme kundene til gode, sier han.

Upplysningscentralen

Regjeringen har antagelig sett til Sverige da de valgte å få for en privat løsning. I Sverige har man den private Upplysningscentralen, som i tillegg til å holde styr på kredittverdigheten til bedrifter, også overser privatpersoners gjeldsbelastning.

Upplysningscentralen eies av de største bankene og samarbeider med flere kredittopplysnings-leverandører i Europa, blant annet Experian i Norge.

Informasjonen kommer fra en rekke private og offentlige kilder, blant annet Skatteverket, Folkhälsoinstitutet, Tullverket, Tingsrätten og bankene selv, i tillegg til flere andre. I sum dannes et svært detaljert bilde av personene i registeret.

Her får bankene umiddelbart innsyn i hva en bankkunde har søkt om i andre banker.

UC bidrar også til å senke lånekostnadene for de kundene som har god kredittverdighet. Noe informasjon deles også med allmennheten. Mens om lag 80 prosent av velorganiserte svensker i Bankeryd ved Vätterns bredder har utmerket kredittverdiget, har hele 57 prosent av innbyggerne i Stockholmsforstaden Hägersten svak evne til å betjene lån.