Tanker fra en ung ansatt: Kjære leder, inspirer meg!

Organisasjonen Universum har nettopp gjennomført en undersøkelse på hva som gjør en virksomhet attraktiv hos unge, høyt utdannede arbeidstakere. Deltakerne ble spurt hva de assosierer drømmearbeidsgiverne sine med. Høyt på listen kom ønsket om inspirerende lederskap. Med tanke på at snart hver fjerde person i arbeidsstokken er av den yngre garde, er det derfor kanskje verdt å tenke over hvordan du kan fremstå som en inspirerende leder?

Den dårlige nyheten er at Universum hittil ikke har supplert en kvalitativ undersøkelse på hva som legges i begrepet. Den gode nyheten er at jeg, influert av andre studenter og unge arbeidstakere, har gjort meg opp noen tanker og kan gi et narrativt perspektiv på hva vil det si å være en inspirerende leder:

Min inspirerende leder er tilgjengelig. La oss kalle henne Ida. Ida og jeg jobber begge som konsulenter, som regel på forskjellige sted hos forskjellige kunder, så jeg kan ikke forvente at hun kjører bort til min kunde hver dag for å høre hvordan det går. Likevel forventer jeg at hun er tilgjengelig. Men tilgjengelighet betyr ikke nødvendigvis at Ida må være tilstede. Jeg har mer behov for at Ida er "til tide". Heller enn den månedlige medarbeidersamtalen, setter jeg pris på å kunne sende avgårde en sms eller mail når jeg står i en bestemt situasjon, og få svar mens jeg er i situasjonen. Det er win-win; jeg får rask og kontinuerlig feedback, mens Ida sparer tid på å slippe møtebookingen, reiseveien og kanskje unødig lagt oppmøte. Tid hun kan bruke på å gjøre sine primære arbeidsoppgaver.

Jeg er glad for at Ida fokuserer på primærarbeidsoppgavene sine, fordi det er inspirerende at Ida gjør en god jobb. At hun, selv etter mange år i jobben, fortsatt forsøker å bli bedre. At hun er nysgjerrig, liker å bli utfordret og deltar på kurs, konferanser og leser aktuelle tidsskrift og forskningsartikler for å holde seg faglig oppdatert. Engasjementet for arbeidet smitter over på meg.

Og på samme måte som hun selv higer etter å bli bedre, setter jeg pris på at hun prøver å gjøre meg bedre. Ida utfordrer meg til å ta på meg større arbeidsoppgaver enn jeg egentlig tror jeg kan. Jeg liker ikke å bli kastet ut på dypt vann, men Gud så kjekt det er å svømme. Det inspirerer meg til å en gang ville gjøre det samme mot mennesker jeg eventuelt en gang får gleden av å lede. Og kanskje er det en bonus også for bedriften at arbeidstakerne tør mer og tar på seg større ansvar?

For å bli inspirert a må jeg ha noe å bli inspirert av. En inspirerende leder deler. Ida deler kunnskapen sin og erfaringene sine fra et lengre arbeidsliv, og kommer med konkrete eksempler. Ida deler også av feilene hun gjør. Det hjelper meg til å ikke havne i samme situasjon selv, og jeg får en følelse av tillit mellom oss. Tillit gjør at jeg syntes distansen mellom meg og Ida blir mindre, selv om det er en hierarkisk forskjell på oss. For det er ikke "damen med den skreddersydde drakten som sitter på det mahognimøblerte kontoret i øverste etage" som inspirerer meg som ung arbeidstaker mest.

Som du har skjønt er ikke dette en fasit. Det er heller en appell til at du kan ta små grep for å inspirere meg, som igjen fører til at jeg jobber med mer iver, til at jeg gir kundene en bedre leveranse eller til at jeg fakturerer den ekstra timen, som igjen er gunstig for arbeidsplassen som helhet. Hva gjør du for å inspirere dine ansatte? Kanskje du kan bli en enda bedre leder - bare ved å ta kan ta en kaffekopp med dine ansatte for å høre hva de ønsker av deg.