All autentisk ledelse er ikke like populære

Autentiske ledere, ledere som er seg selv, har lenge fått mye skryt, og det er de siste ti-femten årene blitt gjort mange studier av autentisk ledelse. Og det er ikke så rart at ideen om autensitet har høstet mange lovord, konstaterer Natalia Karelaia, førsteamanuensis ved handelshøyskolen Insead i et innlegg hos Insead Knowledge. Logikken er lett å følge: Folk som er tro mot sitt eget moralske kompass og ikke later som om de er noe annet enn de egentlig er, er mer forutsigbare og lettere å stole på enn folk som snur kappen etter vinden.

Men – noen menneskers autentisitet ser ut til å ha høyere verdi enn andres, ifølge Karelaia.

I et «working paper» hun har skrevet sammen med Laura Guillén (ESMT) og Hannes Leroy (Erasmus University) vises det til at autensitet blir lagt merke til og belønnet i de tilfellene hvor autensiteten samsvarer med «folk flest» mener er gode, sosiale verdier. Argumentet er at oppfatninger om autensitet er så tett forbundet med «prososiale» moralske verdier – verdier som reflekterer at man vil gjøre noe for andre mennesker eller samfunnet – at de to fenomenene nesten blandes sammen.

Hvis du viser ditt sanne jeg og har andre verdier enn de «prososiale», kan du rett og slett bli oppfattet som lite autentisk.

En studie Karelia og kollegene har gjort på arbeidsplasser viste at opplevd autensitet samsvarte med hvor godt likt ingeniørene som deltok var blant kollegene sine. Forskernes konklusjon så langt er at fordelene som knyttes til autensitet kan gi karrierefordeler for folk som har de «riktige» verdiene, det vil si «prososiale» verdier, men at dette skjer uavhengig av om folk faktisk oppfører seg autentisk eller ikke.